print logo

HF-aktuelt - nettavis for ansatte ved HF

Fra ledelsen

Bjarne Rogan kommenterer vedtakene i FS 22.09.
Les mer

 Nøkkelhullet

Ole Kristian Grimnes melder at forberedelsene til Humanioradagene er godt i gang, og ønsker innspill til temaer og arrangementer.
Les mer

 Begivenheter

Kan og bør islamundervisningen være verdinøytral? Spørsmålet diskuteres på HF-konferanse. Les mer

Det var stor oppslutning om HFs tilbud på forskningstorget. To av tre utstillere kom på delt andre plass i konkurranse om beste stand. Les mer

Tips oss om begivenheter


 Om HF-aktuelt

Informasjon om abonnement og redaksjon. Les mer

Alle utgaver

Kronikk i Aftenposten 22. september, av dekan Bjarne Rogan.

Universitetet må se fremover

Vårt mål for omorganiseringen er å bryte ned isolasjon, skape mer samarbeid og bringe beslektede fag sammen, skriver dekan Bjarne Rogan, HF-fakultetet, Universitetet i Oslo.

Styret ved Universitetet i Oslo vedtok 7. september enstemmig å omorganisere Det historisk-filosofiske fakultet (HF). Antall institutter vil fra nyttår bli redusert fra tolv til syv. Universitetsstyret bekreftet dermed et enstemmig vedtak i HFs fakultetsstyre fra juni i år.

De enstemmige vedtakene i styringsorganene følger etter en intens diskusjon om hvilken organisering som er den beste og mest fremtidsrettede. To innlegg i Aftenposten i det siste er eksempler på denne debatten. De viser hvor vanskelig det er å finne løsninger som alle forskerne, selv på ett og samme institutt, godtar.

Professorstriden
I en kronikk 29. august går Jan Terje Faarlund, professor i språkvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, inn for å plassere språk og litteratur på to ulike institutter. Han argumenterer for at utviklingen innen forskningen tilsier at det ikke lenger er noe naturlig slektskap mellom språk-, litteratur- og kulturforskning.

I et innlegg 8. september går Per Thomas Andersen, professor i nordisk litteratur ved samme institutt, med like stor overbevisning inn for en annen løsning. Han argumenterer for et kultursyn der språk, litteratur og kultur henger nært sammen. Han ønsker å holde nordisk språk og litteratur samlet, og på samme institutt som allmenn litteraturvitenskap. På tross at han argumenterer ut fra et globaliseringsperspektiv virker han mindre opptatt av samarbeid med fremmedspråkviterne.

De to artiklene er de foreløpig siste leddene i en kjede av debattinnlegg der forskere har argumentert med utgangspunkt i egen fagtradisjon og faglige spesialisering. Disse og andre er legitimt opptatt av hva som er det gunstigste ut fra sitt faglige ståsted. Men Faarlunds og Andersens artikler illustrerer at det er umulig å forene alle disse hensynene i en modell som også skal gi oss et HF-fakultet i stand til å møte morgendagens utfordringer.

Et moderne HF-fakultet
Hvilke kjennetegn må et moderne fakultet for humanistiske fag ha? På studiesiden må det være i stand til å sette ut i livet den såkalte kvalitetsreformens krav til programorganisering av studiene og tettere oppfølging av hver student. Omorganiseringen vil styrke fakultetet i så måte, med bedre samordning av studietilbudet og en profesjonalisering av programadministrasjonen. Likevel er det på andre felter at behovet for omorganisering er størst.

Et moderne forskningsfakultet må spisse sin forskning og skaffe forskningsmidler fra andre kilder enn Kristin Clemets departement. HF-fakultetet har et uforløst potensial på forskningssiden. En bedre organisering kan gi både bedre forskning og mer forskningsmidler. Ved å satse på mer aktiv forskningsledelse og økt administrativ støtte til forskerne vil det nye fakultetet gi dyktige forskere som Faarlund og Andersen bedre betingelser enn dagens organisering gjør.

Et moderne fakultet må styrke ledelsesfunksjonen - dette har vært en av gjengangerne i så vel interne som eksterne evalueringer av Universitetet i Oslo. Ved å etablere større grunnenheter som er mindre påvirkelige for kortvarige budsjettsvingninger og som har mer rom til strategiske satsninger, og ved å gi de nye instituttene ledere som både kan og vil lede, vil HF-fakultetet vise at vi er i stand til å korrigere de svakhetene i vår struktur som både vi selv og andre har påpekt.

Motvirke isolasjon
Faarlund og Andersen er begge bekymret for at nye instituttgrenser vil skape nye skiller mellom beslektede fagfelter. De er urolig for at forskningsområder som har mye å vinne på samarbeid (selv om de altså er uenige om hvilke dette er), skal splittes på ulike enheter.

Fakultetsledelsen ved HF forstår denne bekymringen. Vårt mål er nettopp å bryte ned isolasjon, skape mer samarbeid og bringe beslektede fag sammen. Dette er et av hovedmålene for omorganiseringen vi har tatt initiativet til. Tre elementer er viktige i dette:

For det første vil større institutter i seg selv skape flere kontaktflater og økte muligheter for faglig samarbeid.

For det andre legger vi opp til en forskningspolitikk som skal sikre at de nye instituttgrensene ikke skal fungere som stengsler. Vi premierer og belønner etablering av tverrfaglige forskningsprosjekter og forskernettverk på tvers av tradisjonelle grenser.

For det tredje ønsker vi å etablere ledelses- og administrative støtteformer som kan bidra til å bryte ned tendensene til innadvendthet og som kan bevirke en bredere orientering både internasjonalt og mot norsk samfunns- og arbeidsliv. Vi arbeider for bedre forskningsformidling, for å gjøre samfunnet mer kjent med HF-forskningen - og for at fakultetets fagmiljøer skal bli bedre kjent med hverandre.

Se fremover
Fra nyttår får vi et nytt HF-fakultet, med færre, men større enheter. Faarlund og Andersen vil sikkert fortsette å være uenige med oss - og med hverandre - om hvilken organisering som er den ideelle. Men utfordringen nå er ikke å fortsette en debatt som etter universitetsstyrets enstemmige vedtak bare har akademisk interesse i dobbelt forstand. Utfordringen er å motvirke de farene som begge de to professorene peker på. Fakultetsledelsen tar den utfordringen. Vi håper å få både Faarlund og Andersen med oss.

Relevante lenker:

Universitetsreform i feil retning
Omorganiseringen ved HF betyr et tilbakeskritt for litteraturfagene, hevder Per Thomas Andersen (INL).
Les mer på Aftenpostens nettsider

Veiene skilles i humanistisk forskning
Jan Terje Faarlund (INL) vurderer omorganiseringen ved HF i lys av internasjonal utvikling innen språkvitenskap.
Les mer på Aftenpostens nettsider

 

 Tilbake til forsiden

 



Universitetet må se framover
Vårt mål for omorganiseringen er å bryte ned isolasjon, skape mer samarbeid og bringe beslektede fag sammen, skriver dekan Bjarne Rogan.
Les kronikk fra Aftenposten

Alle saker | Tips oss om saker


 

Indias historie på norsk
Den første læreboken i Indias historie med statsdannelse og samfunnsoppbygning som rød tråd, er skrevet av tre forskere ved HF.
Les mer på forskning.no

Når litteratur blir nyhetssak
- Den kontroversielle litteraturen kan bringe noe særskilt til en offentlig samtale om moral, ytringsfrihet og kunstens rolle, hevder Arne Vestbø.
Les mer på forskning.no

Flere HF-saker på forskning.no

 

 

Publisert 23. aug. 2006 11:00 - Sist endret 4. nov. 2011 10:02