HF-aktuelt - nettavis for ansatte ved HF

Fra ledelsen:

Tellingen er i gang!

Trine Syvertsen

For ett år siden la et utvalg nedsatt av Rektor fram innstillingen "Forskning med tellekanter". Utvalget foreslo et system for å fordele midler til enhetene ut fra vitenskapelige publikasjoner. "Tellekantene" er siden blitt heftig diskutert. Samtidig har interessen for å innføre et slikt system forflyttet seg fra UiO til nasjonalt nivå, og det er investert betydelig politisk prestisje, innsats og kompromissvilje i saken.

Nå er det ingen vei tilbake: Departementet ønsker å bruke publiseringsaktivitet som grunnlag for å fordele midler til universitets- og høyskolesektoren, Universitets- og høgskolerådet har nedlagt mange arbeidstimer i å utvikle et fungerende system, og de nasjonale fagrådene har fått jobben med å kvalitetssikre publikasjonskanalene. Lokalt har UiOs styre gått inn for at en gradvis stigende andel av forskningsbevilgningene skal fordeles på denne måten, og universitetsledelsen presser på for at systemet skal implementeres så raskt som mulig. De mener - sannsynligvis med rette - at UiO vil tjene på at publikasjoner spiller en større rolle når det gjelder fordeling mellom universitets- og høgskolesektoren.

Situasjonen på HF
På HF har diskusjonen gått høyt om det nye systemet. Dette er ikke overraskende, gitt fakultetets mangfoldige publikasjonskultur. Fakultetet rommer miljøer som hovedsakelig publiserer i fagfellevurderte, internasjonale publikasjonskanaler, side om side med monografimiljøer og miljøer som har mesteparten av sin produksjon i egenproduserte lokale publikasjonsserier. I tillegg til prinsipielle diskusjoner har det også vært vektige praktiske innvendinger mot å lage et felles nasjonalt system for alle fag. Dette er særlig problematisk når det gjelder spørsmålet om kvalitetsrangering - mens det kan være relativt bred enighet om hvilke tidsskrifter som holder høyere kvalitet innenfor et matematisk-naturvitenskapelig miljø, er det nesten umulig å skille "kvalitetsforlag" fra alle andre forlag som utgir vitenskapelige publikasjoner.

På fakultetsnivå har vi hele tiden hatt en positiv holdning til at forskningsaktivitet skal få større betydning ved tildeling av midler. Vi har sett dette som nødvendig for at forskning ikke skal bli skadelidende i en situasjon der det er mye oppmerksomhet rundt undervisning og produksjon av studiepoeng. Vi har uroet oss over at mange miljøer og enkeltpersoner publiserer lite eller ingenting - HFs publikasjonsundersøkelse som ble offentliggjort før sommeren viste at hver femte vitenskapelige ansatt ikke hadde registret en eneste publikasjon i fagfellevurderte vitenskapelige kanaler de siste tre årene. Vi har sett det som viktig at publikasjonskanalene utvikles, at de interne kanalene forsvinner, at HFere strekker seg, kommer ut i verden og prøver seg i de mest anerkjente kanalene. Vi har dermed vært opptatt av at det systemet som utvikles skal være godt nok til at vi kan bruke hovedprinsippene derfra til å viderefordele midler til det enkelte institutt, slik at publiseringsaktiviteten stimuleres.

Samtidig er vi opptatt av at de åpenbare skjevhetene og problemene som ligger i (et hvilket som helst) system ikke skal få store negative utslag. Det er derfor ikke gitt at fakultetet kommer til å viderefordele midler til enhetene nøyaktig etter den malen som blir lagt nasjonalt. Etter hvert som forskerne blir kjent med systemet og hva som teller og ikke teller, vil vi måtte ta en diskusjon om hvorvidt enkeltmiljøer - som har god forskning, men kanskje en litt annen profil enn systemet premierer - bør kompenseres for de negative utslagene fordelingsmodellen gir.

Tilbake til forsiden