HF-aktuelt, uke 19 2008

Likestilling - på stedet hvil
Vårt mål må være at det ikke lenger skal være nødvendig med egne årsplantiltak for å rekruttere kvinner til mannsdominerte fagmiljøer, skriver assisterende fakultetsdirektør Thorbjørn Nordbø.

Bedre studentrepresentasjon?
HFSU ønsker emne i studentledelse for studentenes tillitsvalgte ved HF.

Fascismens tre ansikter i etterkrigstidens Italia
Elisabetta Cassina Wolff, 9.mai.

Nettverksanalyse som historisk metode
Ola Teige, 16.mai.

Mentale årsaker..?
Anders Strand, 16. mai.

Hastighetens arkeologi
Eivind Røssaak, 16. mai.

Høyre på 1980-tallet - norske versjoner av amerikanske valgkampteknikker
Hallvard Notaker, 21. mai.

Iransk islamisme fra totalitær tenkning til demokratisk pluralisme
Yadullah Shahibzadeh, 23. mai.

Nytt system fra EQF letter utveksling
(European Commission): The European qualifications framework (EQF) ønsker å gjøre det lettere å sammenligne utdanningssystemer på tvers av landegrensene.

(StudVest): Universitetet trapper opp bruken av Ephorus, bekrefter rektor Sigmund Grønmo.

Dommedagsprofeter
(Dagbladet): Språkforsker fra UiO stiller seg kritisk til språkrådsdirektørens uttalelser om norsk som et truet språk.

Stengt stasstue
(Dagbladet): Arrangørene av amerikanistkonferanse ønsker å bruke Georg Sverdrups hus i pinsen, men rektor sier nei.

Terapi mot maktslitasje
(bt.no): Historieprofessor Knut Kjelstadli mener dagens kapitalisme har et ”forholdsvis menneskelig ansikt”, men at det ”er et forbigående fenomen.”

Ett år med mediesirkuset Maddie
(VG): Foreldrenes forhold til media, og bildet som raskt ble sendt ut er viktige faktorer for at saken har fått så mye oppmerksomhet, mener medieviter Gunn Enli.

Løftar outsider inn i sentrum
Hovudverka til Bendik Riis kan lesast som politiske historiemåleri, der biletkunstnaren set sitt eige liv i scene. I ei ny doktoravhandling blir kunstmålaren løfta ut av rolla som ein schizofren, kuriøs kunstnarfigur.

Palasslavenes balansekunst
Afrikanske palasslaver kunne få stor makt, men måtte trå varsomt for ikke å falle i unåde.

Langsamt blei språket vårt eige
– I åra etter 1814 ønskte svært mange å bevare det dansknorske språket slik som det var. Men dette har blitt sterkt underkommunisert i Noreg. Ikkje eingong riksmålsfolket har vore interesserte i dette, meiner den ferske doktoren Jens Johan Hyvik.