Nekrolog over en grad
31. juli 2008 vil dr.art.-graden opphøre å eksistere etter 17 års virke ved Det humanistiske fakultet.
Graden doctor artium vil i et lengre universitetshistorisk sveip lett kunne fremstå som en gradsparentes, klemt inn mellom den ærverdige doctor philosophiae (dr.philos) og den nyss ankomne philosophia doctor (ph.d.). Likevel er det vel verdt å spandere noen ord i denne gradens skumringstime; for selv om dr.art.-graden knapt rakk å komme på banen før den ble byttet ut, oppnådde den likevel å sette sitt preg på UiOs gradshistorie på en grunnleggende måte. Den beskjedne, men på samme tid sentrale, plass dr.art.-graden vil måtte innta i historiebøkene, skyldes ikke først og fremst at over 200 doctores har oppnådd graden ved Det humanistiske fakultetet. Den skyldes heller det faktum at dr.art.-gradens inntreden medførte en dyptgripende, varig reform av den humanistiske doktorgradsordningen.
Obligatorisk forskerutdanning
Reformen av doktorgradsordningene startet med opprettelsen av graden doctor scientiarum (dr. scient.) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1977. For å oppnå denne graden måtte doktorandene, i motsetning til tidligere, ha fullført en obligatorisk, organisert forskerutdanning. Denne profesjonaliseringen og institusjonaliseringen av doktorgradsløpet spredte seg dernest, lik ringer i tungtvann, til resten av campus. Resultatet ble at nye doktorgrader med tilsvarende regler etter hvert ble opprettet ved andre fakulteter.
Først ut var Det samfunnsvitenskapelige fakultet som i 1985 lanserte gradene doctor rerum politicarum (dr. polit.) og doctor psychologiae (dr. psychol.). I overkant av et halvt decennium senere fulgte Det historisk-filosofiske fakultet etter ved å lansere graden doctor artium (dr.art.) i 1991. Om dr.art.-gradens inntreden i toppsjiktet av det akademiske utdanningsløp ble tungen på vektskålen for kollegiet i 1992, eller om graden kun var et ledd i en uunngåelig utvikling, blir et åpent spørsmål. Reformiveren hadde uansett oppnådd et konsensuspreget momentum innen mars 1992, som resulterte i at den norske doktorgradsordningen gjennomgikk en radikal endring. Ved kollegievedtak 10. mars 1992, godkjent ved kgl. res. 11. juni 1993, ble de eldre gradene dr. theol., dr.juris, dr.med. og dr.odont., omdannet til grader av den nye typen, med obligatorisk forskerutdanning. Den eneste gjenværende doktorgrad som det per i dag ikke er knyttet slike formelle krav til, er dr.philos.- graden.
Doctor artium-gradens siste fase
Dr.art.-graden hadde sin storhetstid i perioden fra 1995-2002, da langt de fleste docteres som disputerte ved HF ble kreert til doctor artium. Dernest kom kvalitetsreformen og rev grunnen vekk under gradens føtter. Like raskt som dr.art.-graden var kommet inn ble den altså tidlig på 2000-tallet skjøvet ut og erstattet av en ny grad ved navn philosophiae doctor (ph.d.).
Siden 11. oktober 2002 har det, grunnet ph.d.-gradens inntog, eksistert en overgangsordning for kandidatene som fikk opptak til doktorgradsutdanningen før reformen ble innført. Denne ordningen medførte at de av HFs doctores som startet doktorgradsløpet som dr.art., og som leverte sine avhandlinger innen 1. oktober 2007, har kunnet velge om de ville fremstille seg for dr.art.-graden eller for ph.d.-graden. Som en konsekvens av denne ordningen har de to gradene fortsatt å eksistere side om side, også i kjølvannet av 11. oktober 2002.
31. juli 2008 er det imidlertid ugjenkallelig slutt. I løpet av vårsemesteret 2008 er UiO pålagt å avvikle de aller siste disputasene for dr.art.-graden og de øvrige fakultetenes eldre grader.
Kandidater med opptak til dr.art.-graden som ikke rakk å levere avhandlingen innen fristen, vil måtte levere til bedømmelse for ph.d.-graden. Denne regelen vil også gjelde for omarbeidede versjoner av avhandlinger som tidligere er levert til bedømmelse for dr.art.-graden, men som ikke ble kjent verdig til å forsvares ved offentlig disputas ved første gangs bedømmelse.
Cand. philol. Gisela Susanna Bengtsson fra IFIKK blir etter all sannsynlighet den siste dr.art. ved UiO. 10. juni 2008 fremstiller hun seg for dr.art.-graden med avhandlingen Wittgenstein and Dogmatism in Two Traditions. Disputasen finner sted i Auditorium 2, i Helga Engs hus på Blindern, og starter kl. 09.15.