Ass. fakultetsdirektør: Mer penger til instituttene
Assisterende fakultetsdirektør Thorbjørn Nordbø.
Ser vi tilbake på de siste to tiårene, har det vært en rivende utvikling i hvor og hvordan økonomien styres. Vi har gått fra et system med stillingshjemler, der staten bestemte hvilke professorater vi skulle ha, til at instituttene selv lager planer for hvilke stillinger de ønsker å kunngjøre.
Vi har fjernet en krattskog av ulike sentrale potter man kunne søke og flyttet midlene til instituttene. Instituttene har fått større muligheter til selv å foreta strategiske valg, men må samtidig bære et større økonomisk ansvar.
Rammene krymper
Det meste av budsjettildelingen er nå på forhånd gitt. Vi har vedtatte rammer og resultatinntektene beregnes nå på bakgrunn av et gjennomsnitt på tre år, og er dermed mer stabile enn tidligere. Vi opplever imidlertid at rammene krymper og at HF i løpet av en femårsperiode har fått kuttet sin bevilgning med 35 millioner kroner. Dette merkes godt både på instituttene og på fakultetet.
Fjernet øremerkede potter
Fredag 28. oktober skal fakultetsstyret behandle neste års budsjett. Som det ble antydet i forrige leder, er ikke dette munter lesning. Nytt av året er at fakultetet ikke foreslår å sette av strategiske midler til ulike potter. Siden rammene blir trangere, blir vi tvunget til å vurdere hvor midlene forvaltes best. Når vi de siste årene har fjernet øremerkede potter knyttet til fleksibel læring, likestilling og internasjonalisering, er det ikke fordi vi har ment at disse områdene er mindre viktige, men fordi vi har ment at det er på instituttene man best kan vurdere hvilke tiltak som her og nå er riktige og nødvendige.
Mer til instituttene
Det er også svært ressurskrevende hvert år å måtte søke om midler fra mindre potter og senere rapportere om bruken av midlene. Instituttlederne sier tydelig fra om at de ønsker mest mulig penger lagt inn i instituttenes rammebevilgning, framfor at de stadig skal sende søknader om midler til bestemte tiltak.
Det er slett ikke slik at sentrale potter er upopulære, fakultetet mottar stadig søknader om støtte til reiser eller seminarer som instituttene ikke kan finansiere. Det som så lett glemmes er at det ikke er snakk om adskilte økonomier, men et null-sum-spill. Setter vi av mer til å fordeles fra fakultetet, krymper instituttenes bevilgninger.
Kjernevirksomhet
For at instituttene skal kunne prioritere kjernevirksomheten i en vanskelig økonomisk situasjon, vil vi i år foreslå for fakultetsstyret å legge mest mulig inn i instituttenes rammebevilgning framfor fakultære avsetninger.
Les også: