Aktuelle forskningssaker
- Da budgivingen stanset på nesten 120 millioner dollar, ble radiostasjonenes sendinger i Boston, min hjemby, avbrutt for å kunngjøre nyheten, forteller Munch-forsker Patricia Berman.
Utstillingen Animal matters - dyr som ting og dyr som tegn åpner i Galleri Sverdrup fredag 11. mai.
Da havet ble svart i 1969, tok Norge både ny retning i havforskningen og ressursforvaltningen.
Mange forskere kommer til Ibsensenteret -- noen for å sjekke en fotnote, andre for å tilbringe måneder blant dokumentene. Kyle Korynta fra USA hører til blant de sistnevnte.
- Det er viktig at barna er på nett, og at vi tar inn over oss hva de faktisk gjør der, sier medieforsker Elisabeth Staksrud.
Er FN en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk? En studie viser at det trolig er mer presist å beskrive FN som en viktig byggestein – og en pryd for landet.
Rick Santorum er konservative katolikk, men henter mange av stemmene blant evangelisk-kristne. Og flere av tankene sine henter han fra en konservativ, evangelisk radiovert.
– Humanistisk forskning må ta den teknologiske utviklingen mer på alvor enn hva den har gjort så langt, sier medieprofessor Gunnar Liestøl, som bruker teknologi til å utvide virkeligheten.
Musikk gjør godt for både kropp og sinn. Hvorfor? - Musikken setter i gang bevegelser som speiler våre følelser, vi blir kjent med eget følelsesregister, sier Hallgjerd Aksnes.
Var nordmennene som dro til Latin-Amerika på 1800 og 1900-tallet dristige eventyrere eller ordinære arbeidsinnvandrere? Det skal et nytt forskingsprosjekt finne svaret på.
I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett på linje med menn i Norge. Det markeres av flere forskere med et omfattende prosjekt om kvinners politiske rettigheter.
Den arabiske våren har ført til en tydeligere opposisjon i gulflandene.
De førsokratiske filosofene var mer vitenskapsmenn enn filosofer. Og en av dem var inne på noe som kan minne om evolusjonslæren, ifølge filosof Atle Sperre Hermansen.
Mye europeisk litteratur ble oversatt til norrønt i middelalderen. - Det ga oss en rik flora av tekster som forskerne har vært altfor lite interessert i, sier Karl G. Johansson. - Litteraturhistorien må endres.
- Norske barn mener personer med brun hudfarge i bildebøker kommer fra et annet land. Personer med hvit hudfarge oppfattes som norske – selv når det ikke er sånn.
Afasi, stamming, alzheimers sykdom, downs syndrom. Alle er diagnoser som kan gjøre det vanskelig for dem som er rammet å uttrykke seg. 15. februar lanserte HF nettsider som skal gi informasjon til fagfolk og pårørende om ulike typer språkvansker.
- Stillhet og ulike former for lyd til levende bilder kan skape nye måter å lytte på, sier Tina Rigby Hanssen, som har undersøkt bruken av lyd i nyere film og videokunst.
En gang var Shalu-klosterets et av de største buddhistiske klostrene i Tibet med 4500 studenter. I dag er bare én bygning og 80 munker igjen.
Funksjonshemming må omtales på en mer nyansert måte, mener forsker Jan Grue.
De beste brødene bakes på erfaring, ikke etter oppskrift. Det samme gjelder for hvordan man skal bli et godt menneske, mener stipendiat Heine A. Holmen.
Irakiske flyktninger i Syria og Jordan opprettholder sterke bånd til hjemlandet, og utgjør en lite omtalt maktfaktor i regionen.
Det norske musikkvitenskapelige miljøet mobiliserer for å redde den norske notearven. Nye digitale lagringsmåter åpner for nye muligheter.
Stadig mer penger brukes innenfor kunstfeltet. Er kunsten likevel satt på et sidespor? Hvor mye makt har norsk kunstliv i dag, og hvor fins makten?
Nordiske oversettelseforskere slår nå hodene sammen med forfattere og forlagsfolk for å forstå hva som skjer når tekster oversettes.
Det spriker i norske læreres vurderinger av elevers skriveferdigheter. Sammen med språkforskere skal det det nå utvikles felles normer og mål.