Humaniora er relevant for nesten alt

Hvilke utfordringer kan humaniora ikke hjelpe oss å finne løsningen på? Dette spurte rektor Ole Petter Ottersen om da en delegasjon fra UiO deltok på Transatlantic Foum i Chicago 24. og 25. oktober. Svaret vi fikk i løpet av konferansen var; Svært lite.

Prodekan for forskning Ellen Rees og dekan Arne Bugge Amundsen var begge talere på Transatlantic Forum. Her besøker de det tverrfaglige senteret Neubauer Collegium for Culture and Society. Foto: Lise Paulsrud Mjørlund

For første gang var humaniora og samfunnsvitenskap hovedtema for denne trilaterale konferansen, med formål å stimulere til økt samarbeid innen forskning og utdanning mellom Norge, Canada og USA. Det humanistiske fakultet (HF) var godt representert ved konferansen kalt Big Challenges – Human Solutions.

– Det er utrolig gøy å være HF-dekan her, sier Arne Bugge Amundsen. Jeg ser at humaniora er i ferd med å ta den plassen den må og skal ha når vi skal løse vår tids store utfordringer.

En underutnyttet ressurs

– Min hypotese er at humaniora er en underutnyttet ressurs når vi skal møte vår tids store utfordringer, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i sin åpningstale i Chicago. Han pekte blant annet på at klimaendringer handler minst like mye om hvordan vi må tilpasse oss disse endringene, ikke bare finne teknologiske løsninger på dem. 

Ifølge ministeren var dette også en av grunnene til at regjeringen har tatt initiativ til den kommende stortingsmeldingen om humaniora.

Prodekan for forskning, Ellen Rees tok til orde for at humanister i større grad må kreve sin plass for å vise relevans.

– Humaniora har mye å vinne ved å interagere i større grad med samfunnet, avsluttet hun sitt innlegg med.

Samarbeid på tvers: Airborne

Mette Halskov Hansen på Transatlantic Forum i Chicago oktober 2016.
 – Vi må få med lokale forskere, uavhengig av hvordan de rangerer akademisk, sa Mette Halskov Hansen som leder Airborne-prosjektet. – Bare slik får vi den nødvendige forståelsen for de lokale forholdene, og for hvordan vi best kan presentere våre funn til lokale myndigheter, slik at de fører til praktiske endringer, Foto: Lise Paulsrud Mjørlund

Dekan Arne Bugge Amundsen ledet sesjonen «Unusual Cross Discipline Collaboration», som tok for seg eksempler på hvordan samarbeid på tvers av disipliner kan gi innovative og gode løsninger.

Mette Halskov Hansen presenterte HFs Airborne-prosjekt, som undersøker hvordan det kinesiske folks opplevelse av og frykt for luftforurensning fører til nye visjoner om bærekraft og krav om handling. Prosjektet er tuftet på et samarbeid med universitetet i Zhejiang og har etablert dialogarenaer med lokale myndigheter og de største miljøorganisasjonene.

Halskov Hansen er opptatt av å samarbeide med lokale forskere for å oppnå gode og anvendbare resultater.

En av erfaringene fra Airborne-prosjektet er at hypotesen forskerne kommer til felt med, ikke nødvendigvis er den samme som befolkningen selv har. I Airborne-prosjektet førte dette blant annet til at de, i tillegg til å måle luftforurensing inne i rurale husholdninger, bestemte seg for å måle utendørs luftforurensing. Dette var et direkte resultat av at befolkningen mente problemet med luftforurensing kom fra en nærliggende fabrikk. En slik utvidet hypotese har mange politiske ringvirkninger, og krever en annen type fleksibilitet fra forskerne som er involvert, sa Halskov Hansen.

–Vi må lære å gi plass til «the mess» humanistisk forskning fører med seg. Virkeligheten er jo tross alt rotete.

Av Lise Paulsrud Mjørlund
Publisert 26. okt. 2016 09:55 - Sist endret 26. okt. 2016 10:29