Humaniora vurdert av internasjonale kolleger

Fredag 23. juni presenterte Forskningsrådet resultatene fra evalueringen av humanistisk forskning i Norge. Universitetet i Oslo får skryt for å innhente forskningsmidler, bruke internasjonale nettverk og synliggjøre den humanistiske forskningens relevans.

Professor Shearer West ved University of Sheffield har ledet evalueringen av norsk humaniora. Foto: Fillip-André Baarøy.

For første gang på 30 år har det blitt gjort en helthetlig evaluering av humanistiske forskningsmiljøer i Norge. Arbeidet ble satt i gang høsten 2015. Sluttrapporten for evalueringen ble lansert i Forskningsrådets lokaler i Oslo i dag.

– Vi har ventet i spenning på denne evalueringen, sier dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Arne Bugge Amundsen.

UiO-forskning er relevant

På bestilling fra Forskningsrådet har internasjonale kolleger med god kunnskap på fagområdene foretatt en kritisk gjennomgang av humanistiske forskningsmiljøer ved norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner. 36 norske institusjoner har blitt evaluert.

Dekan ved Det humanistiske fakultet ved UiO, Arne Bugge Amundsen. Foto: Fillip-André Baarøy.

Et viktig formål med evalueringen har vært å peke ut forskningsområder hvor Norge spiller – eller potensielt kan spille – en internasjonalt ledende rolle. Universitetet i Oslo får skryt på flere punkter.

Evalueringen viser at UiO har en gjennomtenkt forskningsstrategi som er godt tilpasset Forskningsrådets og EU-systemets apparat for ekstern finansiering. UiOs rekruttering av kvinner blir også trukket frem, i tillegg til den sterke satsingen på å involvere internasjonale nettverk i forskningsprosjektene. Ifølge internasjonale fagfeller er UiO også gode til å synliggjøre den humanistiske forskningen og vise dens relevans i samfunnet.

– Dette er gledelig. Forskere og ansatte ved UiO jobber hardt og målrettet med dette, og det er godt å få bekreftet at arbeidet fungerer, sier Amundsen.

Vurdert av åtte fagpaneler

Synliggjøring av humanioras samfunnsrelevans har vært et sentralt mål med evalueringen. Forskningsrådet har ønsket å løfte frem viktige samfunnsbidrag fra humanistisk forskning de siste årene og ba forskningsinstitusjonene om å sende inn eksempler på dette – såkalte «impact cases». UiO leverte 50 «impact cases» og 18 forskningsmiljøer til evalueringen.

Evalueringen har blitt gjort av fagfeller inndelt i åtte internasjonale fagpaneler:

1. Estetiske fag

2. Lingvistikk og nordiske språk

3. Litteratur

4. Språk og områdestudier

5. Historie, kulturvitenskap, arkeologi og konservering

6. Filosofi

7. Religion

8. Medievitenskap

Følger opp anbefalingene

I sluttrapporten kommer de ulike panelene med konkrete anbefalinger om tiltak som kan fremme kvaliteten og effektiviteten i forskningen.

– Sammen med instituttene og fagmiljøene vil vi følge opp analysene og anbefalingene. Dette gir oss nyttige og interessante diskusjoner som kan bidra til å gjøre Universitetet i Oslo og vårt fakultet enda sterkere i fremtiden, sier Amundsen.

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 23. juni 2017 12:48 - Sist endret 23. juni 2017 15:08