Under andre verdenskrig håpet Stortingets presidentskap på en avtale med Nazi-Tyskland. Nå har historiker Øystein Sørensen prøvd å forstå hvorfor.
Aktuelle forskningssaker - Side 2
Før i tida var utfordringa å få maskiner til å spele musikk på slaget. I dag er utfordringa det motsette.
Middelalderens religiøse musikk er ofte oppfattet som enkel og ikke spesielt prangende og flott. Den hadde flere funksjoner enn å skulle være fin å høre på, mener UiO-forsker.
Museumsdirektøren for Botanisk hage Frederik Schübeler formidlet ivrig kunnskap om naturen og lærte folk å dyrke selv. Vi har mye lære av ham, mener UiO-forsker.
Richard Linklaters filmer gir deg tilgang til nittitallets slacker-kultur og ungdommens liv på 1970-tallet. Nå er boka om regissøren bak «Dazed and Confused» og den kjente «Before»-trilogien her.
PODKAST: Manipulerte bilder og videoer er blitt dagligdags på nett. Når blir det visuelle lureriet et demokratisk problem?
Det er særlig én grunn til at instagramdikt mangler noe av den litterære kvaliteten annen lyrikk ofte har, mener litteraturprofessor ved UiO.
PODKAST: På norsk snakker man med korte setninger og fyllord som «jo» og «nettopp», mens på polsk åpner avansert grammatikk for å leke med ord. Men hvordan er det egentlig å lære norsk – som polsk?
Musikk kan brukes for å få mennesker til å bevege seg i takt, men kan det samme trikset brukes på roboter?
Med et blikk på øynene dine kan eksperter si hva slags musikk du vil bevege deg til. Trangen til å danse blir større hvis du først tillater deg å trampe takten.
No har forskarar forsøkt å løyse det dei kallar eit vitskapeleg ord-mysterium.
I middelalderen levde det romerske alfabetet og runene side om side. En ny doktorgrad utfordrer forestillingen om at runene representerer en mer muntlig og mindre lærd form for skriftspråk.
Design er en uunngåelig del av miljøproblemet, men også en del av løsningen, ifølge professor Kjetil Fallan.
To av tre norske gutar spelar dataspel dagleg. Men er det mor eller far som bekymrar seg mest? Svaret vil kanskje overraske.
Hjernen din leter hele tiden etter mønstre og sammenhenger, selv der det ikke er noen.
Science fiction er populært på samme tid som en ny bølge feminisme slår innover Kina. Det gjør at flere kvinnelige forfattere får oppmerksomhet.
PODKAST: Snart ett år inn i Putins krig markeres 100 år siden Sovjetunionen ble opprettet. Presidenten kaller valgene Lenin tok den gang en tidsinnstilt bombe.
Ny forskning tyder på at små pauser gjør at du tenker mer kritisk og kreativt om det du leser.
PODKAST: Syria har havnet i skyggen av krigen i Ukraina. Hva skjer i det krigsherjede landet, og hvem skal ta ansvar for gjenoppbygging? Hør Hilde Henriksen Waage og Kristin Solberg i Universitetsplassen.
Betyr det noe for oss at roboter bruker kroppsspråk når de kommuniserer?
Oppmerksomheten vår har en grense som gjør at vi ikke får med oss alle lyder. Ny forskning tyder likevel på at vi alltid får med oss menneskestemmen.
Mediene gjør seg relevante for unge ved å gi influensere større plass i flater som treffer på tvers av generasjoner. Det betyr ikke at du får det samme på NRK som på YouTube.
LP-plater laget av sukker, resirkulering av festivalavfall og kursing i klimakalkyler. Dette er bare noen av musikkbransjens mange tiltak for å bli bedre på bærekraft.
På et åpent og gratis nettkurs kan du lære mer om den vesle svarte prikken i øyet – og hva den kan fortelle om oss mennesker.
Å lese litteratur fra flere epoker kan gi unge en forståelse av at vårt natursyn hele tiden er i endring. Det kan gi dem nye perspektiver på bærekraftig utvikling.