Student Anders Emblem har laget spillefilmen «Skynd deg sakte» som del av sin masteroppgave.
Aktuelle forskningssaker - Side 9
Fem grunner til å bruke sosiale medier blant unge som har opplevd terror. Elisabeth Staksrud har forsket på sosiale medier etter Utøya-terroren.
Mange har nå vært på Facebook i over 10 år. Men det er ikke sikkert at innholdet du postet på Facebook i 2008 passer med hvordan du opplever deg selv i 2018. Hvordan opplever vi å ha en årelang historie på sosiale medier? Dette var utgangspunktet for studiet til seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef Digital og førsteamanuensis Marika Lüders ved Insitutt for medier og kommunikasjon. Studiet er presentert i artikkelen Time Collapse in Social media: Extending the Context Collapse, som nylig ble publisert i tidsskriftet Social Media + Society.
Masteroppgave er et forskningsprosjekt. Vis den fram til andre!
Sjelden har en «th»-lyd skapt så mye debatt.
For syvende år på rad er Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO rangert som et av de 50 beste universitetsmiljøene i verden på sitt felt.
Tidligere har man trodd at alterskap fra senmiddelalderen ble laget i Nord-Tyskland. Ny forskning viser at flere av disse ble laget i Norge.
Norge er full av gamle sagn om varulver, hekser og spøkelser. I et nytt interaktivt kart kan du finne historiene fra ditt hjemsted.
Lyder fremkaller sterke minner og følelser hos oss mennesker, sier forsker Ximena Alarcón Díaz. Snart kommer ni colombianske kvinner til UiO for å delta i hennes forskningseksperiment.
Det digitale verktøyet ble utviklet av musikkforskeren Alexander Refsum Jensenius. Nå brukes det også for å forske på ADHD og for å diagnostisere cerebral parese hos barn.
Store norske leksikon var i ferd med å legges ned. Engasjement, samarbeid og forskning var avgjørende for at leksikonet ble reddet og digitalisert.
Hvorfor ble juletreet populært? Hvorfor har mange polakker fisk i badekaret før jul? Og hva skålte øldrikkende vikinger for i juletiden? Se alle lukene i adventskalenderen "Forskere om jul" her.
Autonome våpen kalles ofte for drapsroboter. De kan se forskjell på sivile og soldater, og selv bestemme når de skal skyte. Teknologien er bare noen tiår unna.
Hvordan luktet verden på 1700-tallet? Forsker Ragnhild Hutchison har laget en luktboks som lar deg oppleve historiske epoker gjennom neseborene.
Styret ved Høyskolen Kristiania har tilsatt professor Arne H. Krumsvik som ny rektor fra 1. august 2018. – Å få være med å lage Norges første arbeidslivsuniversitet takker man ikke nei til, sier den påtroppende rektoren.
Hva er det som gjør at språk som er i nær slekt, likevel har forskjellig ordstilling? Det skal forskere ved Det humanistiske fakultet finne ut.
Hvert år, i månedsskiftet oktober-november, fylles UiOs forelesningssaler opp av rundt 1500 lærere som kommer for å få faglig påfyll. Faglig pedagogisk dag gir universitetet en gyllen mulighet til å bli med på å forme skolehverdagen.
Fritt ord stiftelsen tildeler stipend på 30 000 kroner til hver av de to masterstudentene ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.
Ved hjelp av mobil-apper utviklet ved UiO kan vi utforske keisertidens Roma, observere D-dagen på Omaha Beach og med egne øyne se konsekvensene av fremtidige klimaendringer.
I UiOs papyrussamling finnes kvitteringer, passtempel og personlige tekster om kjærlighet.
Hvordan oppfatter og bruker mennesker ulike typer rytmer? En nysgjerrig kunnskapsminister besøkte Musikklaben på Universitetet i Oslo.
UiO-forskere har bidratt til å løfte Zimbabwes to hovedspråk Shona og Ndebele fra muntlig hverdagsspråk til offisielt skriftsspråk med grunnlovsfestet status. Det gir stemme, identitet og ny stolthet til millioner av mennesker.
Johan Tønnesson er landets første professor i sakprosa. Gjennom sitt arbeid har han endret forståelsen og formidlingen av sakprosa i Norge.
Professor Mathilde Skoie inviterer elever fra videregående skole til sitt kurs i latin. – Flere humanistiske fag kan gjøre det samme, sier hun.
I avhør med politiet har den mistenkte rett til en forsvarer og å forstå anklagene. Men mange misforstår når de ikke får rettighetene sine presentert på morsmålet, mener språkforsker Aneta Pavlenko.