Erling E. Guldbrandsen - Disputas

Erling E. Guldbrandsen

Mag. art. Erling E. Guldbrandsen fremstiller seg for dr. art.-graden:



Prøveforelesninger fredag 12. april 1996 i Auditorium 2, Sophus Bugges Hus, Blindern:
kl. 17.15 - 18.00 : "Død og kjærlighet. Et blikk på Gerhard Schjelderups opera «Vaarnat»." (selvvalgt emne)
kl. 18.15 - 19.00 : "Det "franske" kontra det "tyske" i musikken, med særlig henblikk på forholdet mellom Debussys og Wagners verker." (oppgitt emne)

Offentlig disputas lørdag 13. april 1996 kl. 10.15 i Universitetets gamle festsal over avhandlingen : "TRADISJON OG TRADISJONSBRUDD. EN STUDIE I PIERRE BOULEZ: PLI SELON PLI - PORTRAIT DE MALLARMÉ".
Disputas ledes av dekan, professor Bjarne Hodne
Første opponent : professor dr. philos. Finn Egeland-Hanssen, Aalborg
Annen opponent : professor Arnfinn Bø-Rygg, Stavanger

Presseresymé :
Det er en myte at kunst lar seg konstruere. Det er en myte at den musikalske etterkrigsmodernismen er bygd på strenghet, enhet og kontroll. Og det er en myte at modernismen bryter med fortiden.

Denne avhandlingen tilbyr en ny tolkning av den europeiske etterkrigsmodernismen. Den går utførlig inn på ett eksempel fra musikkens område, nemlig hovedverket til franskmannen Pierre Boulez. Herfra utvides perspektivet til å omfatte en bredere modernistisk tenkemåte. Boulez er komponist, dirigent og teoretiker, og en nøkkelfigur i Europas kulturhistorie etter krigen - av mange regnet som den siste, gjenstridige modernist. Verket Pli selon pli - portrait de Mallarmé er komponert i 1957-90, til tekster av Stéphane Mallarmé.

Avhandlingen går nye veier med sin tverrfaglige metode. Den kombinerer musikalsk analyse med litterær tolkning, estetisk teori og historiefilosofi. Den analyserer både komposisjonsteknikk og lytteropplevelse, og påviser modernismens dypere slektskap med romantikken. Gjennom detaljerte studier av komponistens skisser fremvises empiriske funn som er nye i internasjonal forskning.

Modernismens antatte strenghet, rasjonalitet og tekniske kontroll blir avdekket som en myte. Komponistens faktiske fremgangsmåter i skissene bekrefter at et godt musikkverk er utenkelig som en rent teknisk konstruksjon. Boulez gjør frie valg i komponeringen, bare ledet av sin musikalske tradisjon, med navn som Stravinskij, Debussy og Wagner. Videre er den utenkelig uten et bredere samspill med litteratur, billedkunst og estetikk.

Avhandlingen plasserer Boulez og modernismen i forhold til aktuelle strømninger i filosofi og tolkningsteori. Modernismen fremstår som en bearbeidelse av vår egen fortid. Verket Pli selon pli kan oppleves både som et portrett av Mallarmé, av komponisten Boulez, og av lytterens eget selv.

Publisert 5. jan. 2006 17:36 - Sist endret 18. juni 2010 13:37