Gjermund Kolltveit

Jew’s Harps in European Archaeology

Doktorand: Gjermund Kolltveit
Sted: Gamle festsal, Domus Academica, Sentrum
Tidspunkt: 10. desember 2004 kl. 9.15
Melding:
Cand.philol Gjermund Kolltveit fremstiller seg for graden doctor artium:

Prøveforelesning torsdag 9. desember 2004, Salen, ZEB-bygget, Blindern
kl. 17.15-18.00: "Popular music in the Middle Ages of Scandinavia"

Disputas fredag 10. desember 2004 kl. 9.15 i Gamle festsal, Domus Academica, Sentrum.

De ordinære opponenter er:
Dr Graeme Lawson, University of Cambridge (førsteopponent)
Fil dr Gunnar Ternhag, Högskolan i Dalarna, Falun (annenopponent)

Tredje medlem av komiteen er dr.art. Gisela Attinger, Universitetet i Oslo.

Disputasen ledes av professor Erling Guldbrandsen.

Pressemelding:

Første norske musikkarkeolog
Kan man si noe om fortidas musikk? Tonene er borte for alltid, men noe er igjen, avbildninger, skriftlige kilder, noteoppskrifter – eller rester av instrumenter.
Norge har fått sin første forsker innen fagfeltet musikkarkeologi. Drøyt 800 arkeologiske munnharper fra hele Europa danner grunnlaget for Gjermund Kolltveits doktoravhandling Jew’s Harps in European Archaeology.
Gamle leksikalske sannheter om at vikingene, sakserne og romerne spilte munnharpe må nå vike. De eldste daterte funnene er fra rundt 1200 konkluderer Kolltveit.
Gjennom objektene kan musikkarkeologen si endel om fortidas musikkliv. For eksempel at munnharpa fikk en nærmest eksplosiv popularitet og utbredelse på 1300- og 1400-tallet og at den var mest brukt av folk i det nedre sosiale sjikt. Men ikke entydig, det finnes familievåpen og utskårne engler som spiller munnharpe og andre tidlige kilder som kan tyde på en viss status.
Mange av funnene stammer fra klostre og borger. Munnharpa har tydeligvis vært populær som tidtrøyte for soldater. På italiensk bærer instrumentet navnet Scacciapensieri – den som sender tankene på flukt. Instrumentets uvanlig mange benevnelser – med svært forskjellige referanser – kan også fortelle mye: Det heter for eksempel mungiga (munnfele) på svensk, og maultrommel (munntromme) eller brummeisen (brummende jern) på tysk, mens bulgarerne kaller den brumbazuk (lita humle).

Vitenskapelig sammendrag

Doktordisputaser ved HF

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fåes ved henvendelse til :
Institutt for musikk og teater, v/ Mona Borch, ZEB-bygget, Sem Sælands vei 2, 2.etg., tlf.: 22 85 47 50


For mer informasjon, kontakt: marita.bergtun@hf.uio.no
Signatur: Marita Bergtun

Publisert 5. jan. 2006 17:36 - Sist endret 12. apr. 2011 15:12