Ekstreme holdninger bør ikke ties i hjel

Professor Christina Archetti frykter ikke ekstremisters bruk av sosiale medier. – Ideene deres sprer seg ikke bare ved å bli formidlet, sier hun.

Illustrasjon: Colourbox

– Min forskning på ekstremisters nettbruk og hvordan budskap mottas motbeviser det helt tydelig. I dag brukes det enorme summer og mye tid på å bekjempe ekstremisme og terrorisme, på helt misforstått grunnlag. Rett og slett fordi beslutningstakerne i vår del av verden misforstår både mediene og de som bruker dem, sier Archetti som er professor i journalistikk og politisk kommunikasjon

NATO og United States Institute for Peace er eksempler på organisasjoner som kontakter henne etter å ha lest hennes bøker, særlig den bestselgende boka Understanding Terrorism in the Age of Global Media – a Communication Approach eller hørt om hennes foredrag.

Foto: Alf Øksdal
– Den såkalte «medierevolusjonen» ikke har endret så mye som man gjerne tror. Det er ikke slik at sosiale medier i seg selv skaper radikalisme, heller ikke at et budskap i seg selv gjør det, sier professor Archetti. (Foto: Alf Øksdal)

– Det er faktisk litt underlig det hele, sier hun. De inviterer meg for å holde foredrag. Og jeg sier ofte det stikk motsatte av det de vil høre. Jeg forteller dem at de tenker feil om mediene, særlig knyttet til medienes rolle i kampen mot terror. Det er et politikkfelt hvor mye gjøres av frykt og på autopilot uten å være fundert på innsikt i mediene, hva de er og hvordan de virker.

Vesten må etterleve sine egne idealer

Et ekstremistisk budskap får kun gjennomslag hvis det samsvarer med mottakerens narrativ, hans eller hennes opplevelse og bilde av verden. Derfor finnes det ikke noen «quick fix» i kampen mot ekstremisme: den kan ikke bekjempes med medielovgivning eller enkel motpropaganda.

– Den eneste måten å bekjempe ekstremisme på er å endre virkeligheten slik at narrativene ikke lenger har gjenklang. Det kan bare gjøres ved at Vesten sørger for at spriket mellom ord og idealer på den ene siden og politikk og gjerning på den andre, symbolisert for eksempel ved Guantanamo, gjøres mindre. Vi må vise at vi står for det vi sier når vi for eksempel snakker om vestlige frihets- og menneskerettighetsidealer og så bruke mediene aktivt for å få det fram, understreker Archetti.

I mottakerens sko

Jeg bruker mye tid og krefter på å sette meg inn i mottakernes perspektiv, sier Archetti. Jeg skreller bort alt det akademiske stammespråket som jeg, som alle andre, bruker når jeg arbeider vitenskapelig. Da sitter jeg igjen med denne kjernen: dette er dere opptatt av, dette vil dere.

 

Av Arve T. Thorsen
Publisert 4. juli 2017 15:45 - Sist endret 4. juli 2017 15:49