Håpet er grønt og kinesisk

Den tunge luftforurensningen har vekket kinesernes miljøengasjement. Et mylder av apper gir folk mulighet både til å sjekke luftkvaliteten der de er, og til politisk aktivisme.

Det skjedde noe i Kina i 2013, ifølge Kina-forsker Mette Halskov Hansen. Det som lenge hadde blitt omtalt som «tåke» på folkemunne – for den så slik ut, luftforurensningen som dekket byene – fikk nå en ny benevnelse: «smog». Og vinteren 2012/2013 var smogen spesielt tykk i Beijing og andre nord-kinesiske byer.

– Amerikanske målestasjoner hadde begynt å publisere målinger av luftkvaliteten i byene. Flere og flere begynte å spørre seg hva som egentlig foregår, sier Halskov Hansen.  

Siden har mye endret seg. Fra å være et fenomen få kjente til, kan de fleste kinesiske skolebarn i dag fortelle hva «PM 2,5» er, nemlig ørsmå partikler som man innånder gjennom luften, og som er helseskadelige fordi de trenger inn i lungene og blodsystemet.

I forskningsprosjektet Airborne: Pollution, Climate Change, and Visions of Sustainability in China jobber humanister, samfunnsvitere og kjemikere sammen for å forstå hva luftforurensningen betyr i Kina, politisk og for de menneskene som lever med den.

– Vi har en hypotese om at luftforurensningen som rammet Nord-Kina vinteren 2013 er blitt en «game changer» i hele landet. Etter dette har både miljø og klima fått høyere prioritet, og befolkningen har blitt langt mer opptatt av problemene, sier prosjektleder Halskov Hansen.

Bryr seg ikke om USA

Kina og USA står for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. USAs president Donald Trump har, etter at han kom til makten, tatt flere grep for å svekke USAs miljøpolitikk. Halskov Hansen tror ikke at det vil bety noe særlig for Kinas miljøsatsing.

– Det er ingenting som tyder på at Kina vil trekke seg fra internasjonalt klimasamarbeid, sier hun.

Foto: Annica Thomsson
Forskere i prosjektet undersøkte media 100 år tilbake i tid og viste at bruken av begrepet «smog» eksploderte først i 2012 og 2013.
– Det er en stor endring også i språket man snakker om luftforurensning på. Det avspeiler en større bevissthet, men det er også et resultat av en større bevissthet, sier Mette Halskov Hansen. (Foto: Annica Thomsson)

– Kina har vist et stort ansvar i å anerkjenne forskningen om at klimaendringene er menneskeskapte. De har faktisk ikke stilt spørsmålstegn ved dette, slik man ser i USA. Dette gjør at kineserne er veldig innstilte på å få til både globalt klimasamarbeid og lokal politikk som kan bidra til å minske luftforurensningen og CO2-utslippene.

Den eneste faren kan ifølge Halskov Hansen være et kraftig økonomisk tilbakeslag eller en stor sikkerhetspolitisk krise.

Politikk implementeres lokalt

Kinesiske myndigheter investerer stort i fornybar energi. De har også klare prosentmål for reduksjon av luftforurensning. Et av spørsmålene som undersøkes i Airborne er om de sentrale myndighetenes politikk faktisk implementeres lokalt. Foreløpige forskningsresultater tyder på at svaret er ja.

– I alle fall i den provinsen vi jobber i, Zhejiang-provinsen, ser vi at tiltak settes i verk. Dette er Kinas rikeste provins. Her eksperimenteres det mye med hvordan man skal gjøre grep uten at man får befolkningen mot seg. Vi har for eksempel sett at beslutninger om å begrense antallet biler har blitt tatt over natten, for å unngå at folk skal begynne å protestere eller skynde seg å kjøpe flere biler.

Begrensning av biler bidrar også til å redusere de enorme køene man ser i byer som Hangzhou, hovedstaden i Zhejiang, og mange liker det, legger Halskov Hansen til.

I Airborne jobber forskere fra Norge, USA og Kina, sammen. De samarbeider også tett med myndigheter og miljøorganisasjoner i områdene der de jobber, blant annet gir flere av de kinesiske forskerne råd om hvilke miljøgrep som kan gjøres både lokalt og på nasjonalt plan.

Luftforurensningen rammer alle

Det er mange miljøproblemer i Kina, blant annet er jordsmonnet og vannet flere steder sterkt forurenset. Halskov Hansen tror likevel at luftforurensningen er det miljøproblemet som engasjerer folk mest.

Foto: Ram Gupta
– Ofte tenker man at det bare er de som bor i de store byene som er utsatt for luftforurensning, men det stemmer ikke, forteller professor Halskov Hansen. (Foto: Ram Gupta)

– Jeg tror luftforurensning har blitt en «game changer» fordi det rammer alle og er blitt så synlig for den stadig rikere middelklassen i de største byene. Når luftforurensningen er så tung som den har vært hver vinter i de siste fem-seks årene, er det ingen som slipper unna. De rike kan selvfølgelig kjøpe en luftrenser og sende barna til en skole der de er innendørs, men de går ikke helt fri, sier hun.

Undersøkelser har tydet på at mange kinesere nå mener at hvis du skal ha et bra liv, holder det ikke bare med økonomisk utvikling. Du må også ha ren luft, rent vann og en politikk som sikrer miljøet for framtidige generasjoner.

– Vi ser en stor innsats nå på det politiske toppnivå for å få til en mye strammere og bedre miljøpolitikk. Men også i befolkningen og hele veien ned i det administrative systemet ser vi et engasjement vi faktisk aldri har sett tidligere i Kina. Det er i hvert fall titusenvis av protester mot miljøødeleggelser hvert år, og vi ser stor aktivitet på sosiale medier.

Mobil-apper tar av

Mange kinesere benytter også noen av de over hundre mobil-applikasjonene som har kommet de siste årene. Appene utvikles av lokale miljøorganisasjoner og noen har informasjon om over 9000 kinesiske fabrikker.

Kinesiske Hongtao Li, en av forskerne i prosjektet, studerer folks bruk av slike apper.

– Nesten alle i Kinas byer har nå en eller flere slike apper på smarttelefonene sine. Slik får de informasjon om hvor mye luftforurensning det er i nærområdet deres til enhver tid, sier han.

På bakgrunn av dette kan folk vurdere om det er verdt å gå ut av døren, eller om det er best å holde seg hjemme på grunn av dårlig luft. De kan også rapportere miljøødeleggelser til myndighetene.

– Folk kan dessuten finne ut hvilke fabrikker som slipper ut mest, og de kan legge press på selskapene ved å be dem om mer informasjon eller gi dem dårlige omtaler, sier Hongtao Li.

Den ukjente luftforurensningen

Hvert år dør mellom 1 million og 1,6 millioner kinesere for tidlig på grunn av luftforurensning. Dette skyldes i hovedsak utslipp fra industri og biler. Men det estimeres at omkring 40 prosent skyldes innendørs luftforurensning, noe som er et ukjent fenomen for mange.

Forskerne i Airborne har intervjuet folk både i byene og på landsbygda. De har også tatt målinger av luftkvaliteten hjemme hos folk. Særlig blant fattige på landsbygda brukes det fortsatt kull og ved til oppvarming og matlaging, og dette gir høye nivåer av partikler innendørs.

– På landsbygda har folk kanskje protestert mot utslipp fra nye fabrikker som er etablert i området, men de har liten kunnskap om den luftforurensningen de selv produserer gjennom matlaging. Dette prøver vi å få ut informasjon om gjennom forskningsprosjektet, sier Mette Halskov Hansen.

Av Silje Pileberg
Publisert 16. mai 2017 14:34 - Sist endret 1. aug. 2017 12:31