Hvordan selge musikk i strømmingens tidsalder?

Forskningen til Anne Danielsen og Arnt Maasø har ført til diskusjoner i musikkbransjen om hvordan inntektene kan og bør fordeles.

De to forskerne er fra ulike fagområder, Danielsen fra musikkvitenskap og Maasø fra medievitenskap. Sammen fikk de penger fra Forskningsrådet til et prosjekt som skulle analysere musikk og nye medier. Deriblant strømmetjenester og utfordringene og mulighetene som følger med dem.

De bidro med hver sin kompetanse, hvert sitt perspektiv og ikke minst hver sine nettverk, og fikk tilgang til et unikt og enormt materiale gjennom data fra strømmetjenesten Wimp/TIDAL. Og de gjennomførte fokusgruppeintervjuer med blant annet publikum på Øya-festivalen.

Nytt liv for live

Foto: Annica Thomsson
Med sitt tverrfaglige prosjekt Sky & Scene har Anne Danielsen ved Institutt for musikkvitenskap og Arnt Maasø ved Insitutt for medier og kommunikasjon lykkes i å endre mange artisters syn på hva som er viktig for å selge musikk i strømmingens tidsalder. (Foto: Annica Thomsson)

For artistene har prosjektet gitt ny innsikt i hva som styrer platesalget i en nokså nådeløs virkelighet, hvor mange konkurrerer om brukernes kortvarige oppmerksomhet. Prosjektet har vist at liveopptredener i en helt annen grad enn før løfter lyttingen, og at for eksempel lokale artister tjener på dette. Men bare om opptredenen er bra og gir publikum en følelse av å være med på noe unikt, intenst og sjeldent. Da kan det til gjengjeld ta helt av.

En mer rettferdig inntektsfordeling

Blant folk i platebransjen har prosjektet også skapt debatt om hvordan inntekter kan fordeles. For første gang har et forskningsprosjekt fått full tilgang til komplette tall for strømming på artistnivå. I tillegg til å styrke konklusjonene når det gjelder liveopptredenenes plass har tallene og analysene av denne databasen gjort det mulig å simulere effekten av å bruke andre måter å fordele inntektene fra salget på.

For hva om man for eksempel fordeler de 100 kronene en bruker betaler WiMP hver måned på de artistene den enkelte lytter til? Hvilke konsekvenser vil en slik fordelingsnøkkel ha, og ønsker man en slik omfordeling? Sky & Scene har bidratt til at diskusjonen er i gang for fullt. Detaljerte simuleringer viser at særlig lokale artister ville få en større del av kaka med den brukerstyrte modellen enn de får med dagens prorata-modell, som samler alle inntektene i en pott som fordeles etter det totale antall strømminger blant abonnentene. Det favoriserer artistene med flest strømminger.

Forskning som er nyttig for bransjen

Helt fra starten av tenkte Danielsen og Maasø på hvordan de best kunne sikre kontakten med de som har interesse av prosjektet. Hvordan gjøre prosjektets resultater mest mulig relevante for musikkbransjen selv?

For Sky & Scene ble svaret egne bransjeseminarer og framlegg og diskusjoner knyttet til arrangementer som By:larm og Øya. Denne deltakelsen var samtidig en del av prosjektets forskningsvirksomhet siden mange viktige data ble samlet inn nettopp der.

Av Arve T. Thorsen
Publisert 4. juli 2017 15:50 - Sist endret 4. juli 2017 15:50