Vekst gjennom skriving

Historien om Kjell Lars Berges samfunnsbidrag dreier seg om skriving og skrivingens muligheter.

— Skriving er ikke bare et håndverk, men et grunnlag for både læring og personlig utvikling, understreker Kjell Lars Berge (Foto: Colourbox)

Skrivehjulet oppsummerer Kjell Lars Berge, professor ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier, og hans kollegers forskning på tekst gjennom mange år. Fokus er på skrivingens funksjon, hvilken rolle det å skrive har for barn og unge, og hvordan de og skolen kan ta ut mer av potensialet som ligger i skriving.

Skrivehjulet fungerer som et redskap for alle fagmiljøer og brukes til å definere hva slags skriving som finnes i faget, og hva slags type skriving som bør vektlegges.

Med Skrivehjulet skal elever lære seg å skrive på seks ulike måter som hver har sine klare formål: reflekterende, overbevisende, beskrivende, utforskende, forestillende og samhandlende. Opplegget innebærer at skriving er tatt inn i alle fag, og ikke som før noe som skjer først og fremst i norskopplæringen.

Forskningsbasert grunnlag for skriveopplæringen

Den kom en ny bevissthet inn i skole-Norge på 2000-tallet, med en OECD-formet fokus på å styrke «basiskompetanse». De nye strømningene var sterkt representert fra starten ved blant andre daværende kunnskapsminister Trond Giske og skolesjef i Oslo Astrid Søgnen. Nå gjaldt det ikke lenger bare å «prøve» kunnskaper, men å skape dem og hjelpe lærerne til aktivt å bygge dem opp. Og dette, legger Berge til, var vårt øyeblikk.

Berge og hans kolleger tok i 2001-2003 direkte kontakt med daværende undervisningsminister Kristin Clemet og bød seg og forskningen sin fram. Etter en lang og god samtale fikk de i oppdrag å utvikle basis for en ny skriveopplæring for den norske skolen og nye nasjonale skriveprøver.

I tillegg fikk Berge være med på å skrive stortingsmeldingen om dannelse, en anledning til å forankre det såkalte «kunnskapsløftet» i humanistisk forskning. Siden har det bare vokst og vokst, forteller Berge.

Skrivehjulet er nå etablert som et nasjonalt grunnlag for hvordan vi tenker skriving i skolen, og er også i ferd med å bli tatt i bruk i nabolandet Sverige.

Motstanden i skoleverket er overraskende liten, legger Berge til. De fleste lærere forstår hvor viktig dette er, og det har vært og er veldig viktig for oss ikke å overkjøre dem eller snakke over hodene på dem. Men samtidig krever jo denne tenkningen og opplæringen en type kompetanse ikke alle norske lærere har. Det går lettest i skoler og strukturer med en aktiv læringskultur, legger han til.

Alle skal med

Hvordan merker så norske lærere og elever at Berges skrivehjul har endret skolehverdagen? Svaret er at det nå er en annen plass for skriving enn det var før, forklarer han. Denne plassen fylles av en systematisk skriveopplæring, med fokus på både å skape og å måle konkrete framskritt.

Skrivehjulet er en modell, sier han stolt, som bryter med det klassiske borgerlige dannelsesidealet. Skrivehjulet lar den enkelte utvikle seg på egne premisser, og har gjennom det et potensiale for å være et viktig instrument for sosial mobilitet. Hjulet er slik sett også en skrivestige.

Symptomatisk nok er det en modell som har dårligst resonans i et tradisjonelt klassesamfunn som det engelske, mens den blir tatt godt mot, ser det ut til, i samfunn med mindre konserverende sosiale strukturer, som både de nordiske landene, Skottland, Australia og New Zealand, legger han til.

Av Arve T. Thorsen
Publisert 2. mars 2017 11:11 - Sist endret 4. apr. 2017 11:04