Zimbabwe fikk nye offisielle skriftspråk etter innsats fra UiOs forskere i leksikografi

UiO-forskere har bidratt til å løfte Zimbabwes to hovedspråk Shona og Ndebele  fra muntlig hverdagsspråk til offisielt skriftsspråk med grunnlovsfestet status. Det gir stemme, identitet og ny stolthet til millioner av mennesker.

Skoleelever i Zimbabwe kan nå bruke morsmålet sitt også i klasserommet. Foto: GPE/ Carine Durand, Flickr

Professor Herbert Chimhundu ved Universitetet i Zimbabwe var den som fikk prosjektet ALLEX, AfricanLanguagesLexicography, i gang. Gjennom en kollega fant Chimhundu fram til leksikografimiljøet ved Universitetet i Oslo og forskerne Oddrun Grønvik og Christian-Emil Ore.

Herbert Chimhundu i 1992, da han åpnet den første leksikografi-workshopen ved University of Zimbabwe.

De hadde kompetansen og teknologien som trengtes for å realisere hans kongstanke – å gi folket i Zimbabwe morsmålsordbøker som ikke går veien om engelsk.

Det var et stort arbeid som måtte gjennomføres: muntlige prøver skulle samles inn i stort omfang og ettspråklige ordbøker skulle på plass for Shona som brukes av 11 millioner mennesker og Ndebele som brukes av 2 millioner.

Til nå har prosjektet resultert i ti fullførte doktorgrader, to allmennordbøker, flere terminologiordbøker, tre korpus over ulike afrikanske språk og et eget forskningssenter i Harare for afrikansk leksikografi.

Underveis er lærebøker, ordbøker og grammatikkbøker blitt til, slik at de to språkene det er snakk om i løpet av få år er blitt løftet fra først og fremst muntlige hverdagsspråk til universitetsfag, med undervisning på alle nivå av lærere som er blitt kvalifisert gjennom prosjektet. Ved noen universitet er Shona og Ndebele også godkjent som undervisningsspråk når undervisningsemnet er afrikansk språk og litteratur.

Faglige og kulturelle utfordringer i prosjektet

Forsker Oddrun Grønvik.

Det er en solskinnshistorie sett i stort, men det det har ikke bare vært idyll. Professor Chimhundu risikerte mye med prosjektet. Det å satse på utvikling av afrikanske språk ble ikke regnet som fullverdig akademisk virksomhet både av myndighetene i Zimbabwe og av mange kolleger. Det var heller ikke så nyttig at et universitet skulle bruke ressurser på det.

Prosjektet måtte også starte med ett av språkene, Shona. Det kunne fort ha blitt tolket som en favorisering av ett av de to største språkene i landet og skapt stor brudulje. Derfor snakket man lenge minst mulig om ALLEX-prosjektet i Zimbabwe.

Forsker Christian-Emil Ore

Internt i prosjektet dukket den ene store utfordringen etter den andre opp, av kulturell og mer holdningsmessig art. Zimbabwe er et land med dype kløfter mellom brukerne av de ulike språkene. Lenge så det ut til at redaksjonene for de to ordbøkene rett og slett ikke ville snakke med hverandre.

Løsningen ble å invitere dem som gjesteforskere til Oslo. Samværet tok livet av fordommer og bygget broer mellom forskerne og de samfunnene de var en del av.

Noen kjønnskulturelle utfordringer måtte også tas tak i. Herrene i den afrikanske delen av prosjektet var vant med å levere bare håndskrevne ting fra seg. Det var kvinnene som tok seg av prosessen med å taste inn deres arbeider på PC.

Herbert Chimhundu visste råd, og fikk støtte av Grønvik og Ore: samtlige mannlige deltakere i prosjektet ble sendt på touchkurs og praksisen med underordning av kvinnelige forskere som assistenter ble bannlyst fra prosjektet.

 

Av Arve T. Thorsen
Publisert 9. okt. 2017 11:04 - Sist endret 9. okt. 2017 11:04