Programplan

Programplanen regulerer og beskriver ph.d.-programmet ved Det humanistiske fakultet. Programplanen er underordnet forskriften for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo.

§ Programplanen for ph.d.-programmet i humanistiske fag
ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo
  Vedtatt av Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet, 8. mars 2013. Justert av dekanen på fullmakt, 6. februar 2014.
1

Ph.d.-programmets navn, omfang, mål og kvalifikasjon

1.1.1

Ph.d.-programmet i humanistiske fag

1.1.2

Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng.

1.1.3

Grad som kan oppnås: Philosophiae doctor (ph.d.)

1.1.4

Grunnlag for tildeling av grad

Doktorgraden tildeles på grunnlag av:

  • gjennomført opplæringsdel
  • vitenskapelig avhandling
  • doktorgradsprøve

Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og en disputas (offentlig forsvar av avhandlingen), jf. § 2 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

1.1.5

Mål for ph.d.-programmet

Ph.d.-programmet skal utdanne selvstendige forskere på høyt internasjonalt nivå innenfor humanistiske fag, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning.

1.1.6

Læringsutbytte – kunnskap, ferdigheter og generell kompatanse

Ved fullført program er kandidatene i kunnskapsfronten innen sitt fagområde. Doktorene har innsikt i og behersker sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger, og de behersker fagområdets forskningsmetoder. De kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forsknings- og utviklingsprosjekter. Doktorene kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet.

Doktorene kan formulere faglige problemstillinger og planlegge forsknings- og utviklingsarbeid.  De kan gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. De kan arbeide med komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet. Videre kan doktorene veilede andre i forskningsarbeid innenfor eget fagområde.

Doktorene kan identifisere relevante etiske problemstillinger, og utøve sin forskning i tråd med gjeldende etiske retningslinjer og prinsipper for god forskningspraksis.

Doktorene kan delta i og bidra til faglig samarbeid og til utvikling av sitt eget fagmiljø.

Doktorene kan formidle forskningsresultater gjennom anerkjente og relevante kanaler. De kan delta i debatter på fagområdet innenfor internasjonale fora. Doktorene kan formidle kunnskap og forskningsresulteter til ulike mottakere, i og utenfor akademia.

Doktoren kan identifisere og formidle forskningens relevans for kunnskaps- og samfunnsutvikling.

2

Opptak til programmet

2.1

Opptakskrav

2.1.1

Felles

For opptak til doktorgradsprogrammene ved Universitetet i Oslo kreves det at søkeren har minst femårig grunnutdanning (mastergrad eller tilsvarende), eller tilsvarende utdanning som det enkelte fakultet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetene kan i sine respektive doktorgradsprogram stille ytterligere krav til opptak, jf. § 5.1 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

2.1.2

2.1.2.  Programspesifikk

For å bli tatt opp fakultetets doktorgradsprogram kreves det normalt 5-årig mastergrad eller tilsvarende. I særskilte tilfeller kan fakultetet gi opptak på bakgrunn av ettårig master, etter en vurdering av studiets omfang og kvalitet.

Søknadene vurderes i henhold til følgende kriterier:

  • Egnethet: Søkerens fagbakgrunn og karaktergrunnlag, studieprogresjon, tid fra avsluttende eksamen og relevant faglig aktivitet.
  • Prosjektkvalitet: Prosjektets vitenskapelige kvalitet, forskningsmessig aktualitet og nyskapning, faglig relevans for fagmiljø ved HF, tilknytning til faglig nettverk utenfor HF og gjennomførbarhet innenfor rammene av ph.d.-program og stipendstilling.

Søkere må beherske engelsk muntlig og skriftlig.

Opptak av kandidater forutsetter at programmet kan tilby veiledningskompetanse og -kapasitet på det felt søkeren vil skrive sin avhandling innenfor.

Programmet er åpent for tverrfaglige prosjekter med forankring i ett eller flere av de vitenskapsfag som programmet omfatter. Kandidater med prosjekter innen tilgrensende fag eller disipliner kan opptas på programmet etter individuell vurdering.

Opptak på ph.d.-programmet skjer normalt for en periode på 3 år.

2.2

Søknadsfrist for opptak

Søknad om opptak skjer enten ved å søke på utlyste stipendiatstillinger ved fakultetet eller en av enhetene ved fakultetet, eller ved å søke om opptak med ekstern finansiering.

2.3

Krav til prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelsen skal utformes i henhold til fakultetets mal.

Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for: prosjektets hovedmål; bakgrunn for prosjektet; prosjektets relevans for forskning ved Det humanistiske fakultet; teoretisk ramme; problemstillinger/forskningsspørsmål og forventede svar (hypoteser); metode; plan for formidling av doktorgradsprosjektet; og framdriftsplan.

3

Struktur og innhold i ph.d.-programmet

3.1

Innhold i ph.d.-programmet

3.1.1

Felles

Programmet består av en opplæringsdel og en avhandling. Innholdet av opplæringsdelen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde.
 

3.1.2

Programspesifikk

Ph.d.-programmet omfatter forskerutdanning i disipliner som inngår i vitenskapsfagene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Doktorgradsutdanningen er organisert i ett ph.d.-program. Hvert institutt er ansvarlig for at dets kandidater får et relevant utdanningstilbud. Fellesdelen av opplæringsprogrammet gis av fakultetet.

3.2

Krav til innhold i opplæringsdelen

3.2.1

Felles

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak.

Opplæringsdelen skal, sammen med avhandlingsarbeidet, gi utdanning på høyt faglig nivå. Kandidatene skal gjennomføre et vitenskapelig arbeid, få trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode, jf. § 8 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

3.2.2

Programspesifikk

Opplæringsdelen skal normalt omfatte vitenskapsteori og metode, forskningsetikk, avhandlingsseminar og formidling. Krav til kandidatenes opplæringsprogram spesifiseres i Utfyllende bestemmelser for ph.d.-programmet.

3.3

Obligatoriske deler i programmet

3.3.1

Felles

Kandidatene må:

  • få opplæring i vitenskapsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode
  • levere årlige fremdriftsrapporter
  • utarbeide et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard
  • avholde en prøveforelesning
  • forsvare sin avhandling i en offentlig disputas
3.3.2

Programspesifikk

Krav til deltakelse, krav til fordeling av studiepoeng og bestemmelser om obligatoriske elementer fastsettes i Utfyllende bestemmelser for fakultetets ph.d.-program.

Det kreves dokumentasjon for at kandidaten har gjennomført opplæringsdelen. Ph.d.-ansvarlig ved instituttet godkjenner opplæringsdelen og eksterne kurs/emner som skal innpasses i opplæringsdelen.

Utgangspunktet for tildeling av studiepoeng er ECTS. 30 studiepoeng tilsvarer et halvt års arbeid, dvs ca 750-900 timer. Ett studiepoeng tilsvarer 25-30 timers arbeid.

Alle kandidater plikter å levere fremdriftsrapport.

3.4

Fagmiljø

3.4.1

Felles

Ved opptak skal kandidatene knyttes til et av fakultetets institutter. Instituttet skal påse at kandidaten integreres i et relevant og aktivt forskningsmiljø.

3.4.2

3.4.2  Programspesifikk

Opptak forutsetter at kandidaten kan knyttes til et aktivt forskningsmiljø med nasjonalt og internasjonalt nettverk.

3.5

Krav til veiledning

3.5.1

Felles

  • Alle kandidater skal normalt ha to veiledere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
  • Kandidatene skal ha individuell veiledning
  • Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt
  • Veilederne skal blant annet gi råd og bidra i drøftinger og vurderingen i forbindelse med utarbeidelsen av avhandlingen, jf. § 7 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo
  • Veilederne skal gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen
  • Veilederne skal sikre at doktorgradskandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø
3.5.2

Programspesifikk

Kandidatene skal i tillegg til hovedveileder ha én eller flere medveiledere.

Normalt skal hovedveileder være ansatt ved fakultetet. Kandidater som har en hovedveileder ved en annen institusjon, skal ha medveileder som er ansatt ved fakultetet. Ansvarsfordeling mellom medveileder og hovedveileder avklares ved begynnelsen av veiledningsforholdene.

Kandidat og veileder(e) plikter gjensidig å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføringen av veiledningen.

Veileder skal bl.a.:

  • bistå kandidaten med faglige råd og praktisk planlegging av arbeidet slik at prosjektet kan gjennomføres innefor doktorgradsutdanningens rammer
  • bistå kandidaten med formulering og avgrensing av tema og problemstilling
  • bistå kandidaten med orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.)
  • sørge for at kandidaten integreres i relevante faglige miljøer og tilknyttes relevante nasjonale og internasjonale nettverk
  • holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til arbeidsplanen
  • gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen
  • ta initiativ til å drøfte med kandidaten hvordan veiledningen fungerer
  • i sitt arbeid etterleve Etiske retningslinjer for veiledere ved Universitetet i Oslo , vedtatt av Det akademiske kollegium 10.06.1997.

Doktorgradskandidat skal bl.a.:

  • planlegge arbeidet slik at prosjektet kan gjennomføres innefor doktorgradsutdanningens rammer
  • legge fram rapporter eller utkast til hele eller deler av avhandlingene for veileder, minimum hvert halvår hvis ikke annet er avtalt med veileder. Deler av avhandlingen kan eventuelt legges fram i sammenheng med seminar eller gruppeveiledning.
  • følge de avtaler som inngås med veileder om innlevering, veiledning, deltakelse på seminar mm.
  • i sitt arbeid etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet.

Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått.

En ph.d.-kandidat skal normalt ha 14 timer veiledning pr år i inntil 3 år.

Kandidaten har ikke krav på veiledning ut over opptaksperioden.

4

Avhandlingen

4.1

Avhandlingens form og innhold

4.1.1

Felles

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur, jf. § 12 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

4.1.2

Programspesifikk

En ph.d.-avhandling skal ikke være mer omfattende enn at den kan skrives innenfor doktorgradsprogrammets rammer, normert til 3 års netto tid.

Avhandlingen kan bestå av ett sammenhengende arbeid eller av flere mindre arbeider. En monografi vil normalt være på 200-250 sider (550-700.000 tegn inkludert mellomrom). En avhandling basert på flere mindre arbeider eller artikler skal normalt bestå av minst 3 arbeider, i tillegg til et innledningskapittel. Ved medforfatterskap skal avhandlingen normalt bestå av mer enn 3 arbeider. Kandidaten skal normalt være eneforfatter på minst ett av bidragene.

4.1.3

Avhandlingsspråk

Det oppfordres til at doktorgradsavhandlingen skrives på engelsk eller det språket som vurderes som mest faglig relevant. Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling. Dersom kandidaten ønsker å skrive avhandlingen på annet språk enn norsk eller engelsk, må det søkes om tillatelse til dette ved opptak på ph.d.-programmet.

5

Bedømmelse

5.1

Bedømmelseskomité

Søknad om å få avhandlingen bedømt, jf. § 12 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, sendes fakultetet. Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité, jf. § 13 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

6

Doktorgradsprøven

6.1

Prøveforelesning

Prøveforelesningen skal teste kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf. § 18.1 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

6.2

Disputas

Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved Universitetet i Oslo, jf. § 18.2 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

7

Vitnemål og vitnemålsvedlegg

7.1

Vitnemål

Doktorgradsdiplom utferdiges av Universitetet i Oslo, jf. § 20 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo

7.2

Vitnemålsvedlegg

7.2.1

Vitnemålsvedlegg utferdiges av fakultetet, jf. § 20 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, og skal angi:

  • opplæringsdelens innhold
  • dato og tittel for prøveforelesning
  • dato for disputas
  • tittel på avhandling
  • eventuelt samarbeid med andre institusjoner
8

Kvalitetssikring

8.1

Evalueringsordning knyttet til Ph.d.-programmet

UiOs kvalitetssikringssystem skal bidra til at doktorgradskandidatene ferdigstiller avhandlinger av høy faglig kvalitet, og at utdanningen gjennomføres så nær normert tid som mulig. Systemet skal også bidra til at doktorgradsavhandlingene fra Universitetet i Oslo følger god forskningspraksis og gjeldende regelverk.

Doktorgradskandidater og veiledere skal årlig levere hver sin fremdriftsrapport for doktorgradprosjektet. Samtidig skal de delta i evalueringer av både doktorgradsprogrammene, som gjøres hvert femte år, og evalueringer av læringsmiljøene, som skal gjøres hvert tredje år.

Fakultetene skal gjennom årsplan og årsrapport hvert år redegjøre for planlagte og gjennomførte tiltak og forbedringer for ph.d.-programmet.

Publisert 30. apr. 2015 14:53 - Sist endret 6. jan. 2016 12:54