Mellom samling, institusjon og imperium. Natur blir til kunnskap i el Real Gabinete de Historia Natural (1771-1815)

Stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)

I Phd-prosjektet undersøkes praksis i og tilknyttet Spanias første offentlige naturhistoriske museum i perioden 1771-1815, og fokus er på hvordan kunnskap om natur ble formet i et samspill mellom vitenskap, politikk, økonomi og estetikk. Kildematerialet består av naturtgjenstander, kataloger, instrukser, brev, plansjer og administrative dokumenter. Tilnærmingen er vitenskaps- og institusjonshistorisk. Prosjektet er et analytisk forsøk på å bruke perspektiver på eksempelet og eksemplaritet i samlingshistorien – et forskningsfelt hvor slike perspektiver ikke er anvendt tidligere.

Min problemstilling er tredelt. Jeg skal studere (1) de teknikker og metoder som ble tatt i bruk når natur ble til kunnskap: hva var det museumsmenneskene gjorde, helt konkret, når naturgjenstander fikk sin museale form og betydningsinnhold? Her vil John Lyons (1989) 7 kjennetegn ved eksemplet (repetisjon/mangfold; utvendighet; diskontinuitet; sjeldenhet; kunstferdighet; ubestemmelighet/åpenhet; overmål) være sentrale; disse kan brukes som presise analytiske redskaper for å analysere de endringer som gjenstandene gjennomgår. Lyons perspektiv er særlig velegnet for å identifisere hvordan materielle og symbolske forhold virker sammen og løper over i hverandre. Slike kunnskapsteknikker foregår innenfor vegger og mellom mennesker – og jeg skal også undersøke (2) hvordan institusjonaliseringen skaper nye rammer for forståelse og forming av natur. For det første gjennom kategorisering av mennesker. Hvordan skapes et publikum som skal opplyses – og hvordan foregår overgangen fra amatør til profesjonell samler, fra leg til lærd? Her skal jeg fokusere på eksemplets praksisdimensjon, for et eksempel er også ”enacted cultural authority”, slik Larry Scanlon (1994) påpeker. For det andre i lys av romlige dimensjoner. Museet er et sosialt og fysisk sted. Bygninger og rom legger føringer for praksis, for hvordan natur skal forstås og gjengis – og omvendt: praksis fyller stedet med mening. Institusjonen inngår også i en videre kontekst, og jeg skal (3) studere hvordan politikk og naturhistorie veves sammen i el Gabinete. Utforsking og utnytting av koloniene har vært tett knyttet til utviklingen av Spanias naturhistorie. I perioden jeg studerer mister landet flesteparten av sine kolonier, og dermed forsvinner også et viktig grunnlag for museets samlingstilfang og kunnskapsproduksjon. Naturgjenstander fra Amerika og Asia hadde en sentral posisjon i museets samlinger, og jeg vil undersøke hvordan disses betydning endres gjennom perioden.

Prosjektet er en del av prosjektet Eksemplets makt

John D. Lyons (1989): Exemplum. The Rhetoric of Example in Early Modern France and Italy. Princeton University Press.

Larry Scanlon (1994): Narrative, Authority, and Power. The medieval exemplum and the Chaucerian tradition. Cambridge University Press.