Viser i skillingstrykk som omhandler norsk-svenske relasjoner 1814-1905

Prosjektet analyserer et omfattende materiale av norske og svenske skillingstrykkviser, hvor teksten omhandler norsk-svenske relasjoner i tidsrommet 1814-1905.

Dette går ut på viser hvor teksten omhandler følgende emner: 1) Konflikter i unionen mellom Norge og Sverige. (Som stattholderstriden, konsulatsaken, flaggsaken (kampen for et norsk flagg uten unionsmerke) og unionsoppløsningen i 1905. Visetekster fra årene rett etter 1905 som ser tilbake på unionsoppløsningen analyseres også). 2) Norsk-svensk samarbeid og felles identitetsskapende faktorer, som det felles kongehuset, feiringen av unionsinngåelsesdagen 4. november, samhold mellom unionslandene mot felles ytre fiender, og svensk-norske militærleirer. Prosjektets kildemateriale består av et stort antall norske og svenske viser som jeg har innsamlet fra utvalgte norske og svenske arkiver. Et hovedmål er å kartlegge om noen hendelser hyppigere eller sjeldnere enn andre ble omtalt i visetekster. Dette kan fortelle noe om hvilken interesse disse hendelsene ble omfattet med blant brede lag av befolkningen i datidens Norge og Sverige. Et annet hovedmål er å analysere bruken av melodireferanser til visene: Ble noen melodier hyppigere enn andre brukt som melodireferanser til nye tekster, og hva kan i så fall være årsaken til dette ?. Understøtter de valgte melodiene ofte tekstens budskap?. Tekstinnholdet (budskapet) i den vise/sangteksten det ble gitt melodireferanse med analyseres, nærmere bestemt hvilket meningsinnhold datidens skapere og brukere av visene assosierte med den teksten det ble gitt referanse med, noe som igjen hadde innvirking på deres opplevelse av meningsinnhold i den nye viseteksten. (For eksempel: Hvis melodireferansen til en nyskrevet norsk vise fra 1860 om stattholderstriden er: "For Norge, kjæmpers fødeland", og teksten uttrykker et patriotisk norsk standpunkt i denne striden, er det sannsynlig at viseforfatteren bevisst brukte denne melodien fordi det patriotiske innholdet den på grunn av den opprinnelige teksten ble forbundet med forsterker budskapet i den nye viseteksten).

Det teoretiske perspektivet er politisk historisk, idehistorisk, musikkvitenskapelig og folkloristisk. Politisk historisk fordi det vektlegges å se visetekstene i sammenheng med politiske hendelser og endringer i forholdet mellom partene i unionen, idehistorisk fordi visetekstene uttrykker ideer og mentalitetstrekk som henger sammen med utviklingen av fenomener som nasjonal identitet, nasjonalisme og nasjonale symboler. Det musikkvitenskapelige perspektivet går ut på å analysere tendenser i melodibruken til visene. Det folkloristiske perspektivet dreier seg om å analysere visene som et massemedium, hvor det undersøkes hvem som var skaperne og brukerne av dem.