Estetikk og politikk i Norge 1925-1940 i lys av den sosialistiske realismen i Sovjetunionen, med hovedvekt på kunstnerne Henrik Sørensen, Reidar Aulie og Willi Midelfart
Kari J. Brandtzæg
Stipendiat ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK)
Hensikten med prosjektet er å utvikle en ny forståelse av forutsetningene, ideene og inspirasjonskildene for den samfunnsengasjerte kunstens utvikling i Norge i perioden 1925-1940. Tidligere forskning har oversett at flere norske kunstnere var fascinert og påvirket av den sovjetiske kunstens utvikling og ideologiske grunnlag. På 1920-tallet var europeiske intellektuelles oppmerksomhet rettet mot kunstens og kulturens betydning for realiseringen av det nye, sovjetiske samfunnet etter revolusjonen i 1917. En del av avhandlingen vil studerer de norske kunstnernes verk og tekster i sammenheng med datidens europeiske kunstteoretiske diskusjoner om forbindelsen mellom det estetiske og politiske. Hvilken betydning hadde dette for de norske kunstnernes oppfatning av kunstens muligheter til å forandre det norske samfunnet?