Sammensatte substantiv i norsk

Sammensetting er en orddanningsprosess der to eller flere ord settes sammen til ett. De er av interesse for språkvitenskapen blant annet fordi de har egenskaper som plasserer dem midt mellom morfologi og syntaks. I mange språk er sammensetting en svært produktiv orddanningsprosess, i likhet med mange syntaktiske prosesser. Likevel er de spesielle på den måten at betydningen til hver enkelt sammensetning ofte er uforutsigbar, noe som er uvanlig for svært produktive mønstre. For å tolke betydningen til en sammensetning, er det ikke nok å kjenne betydningen til ordene som inngår i den; relasjonen mellom leddene bidrar også til betydningen, jf. barnefilm (film for barn), vs dyrefilm (film om dyr)

På norsk er sammensetting, særlig av substantiver, svært vanlig. Det fins likevel ingen systematiske undersøkelser av sammensetningstypen som er basert på korpusdata. Hvilke semantiske relasjoner som forekommer, og i hvilken utbredelse, hvilke substantiver som forekommer ofte eller mindre ofte i sammensetninger, er alle aktuelle spørsmål.

Jeg skal bruke det 700 millioner ord store NoWac-korpuset (laget ved Tekstlaboratoriet ved UiO) til å svare på spørsmålene over. I tillegg vil jeg bruke informanter til å undersøke hvordan talere tolker nylagde sammensetninger.

Prosjektet bruker kognitiv lingvistikk og konstruksjonsgrammatikk som teoretisk grunnlag.