Cajun fransk – arkaisk eller nyskapende? Et studium av språklig variasjon

Studiet av språklig variasjon har fått en stadig mer framtredende plass innenfor moderne lingvistisk forskning. Denne tendensen gjør seg også gjeldende i studiet av fransk språk, hvor lingvister nå beskjeftiger seg mer med studier av varianter av fransk både i og utenfor Frankrike. Studier av standardisert språkbruk dominerer ikke bildet, slik som tidligere.

Dette arbeidet tar for seg cajun, en variant av fransk som snakkes av en folkegruppe i Louisiana (USA). De er etterkommere av innvandrere hovedsaklig fra Poitou i Vest-Frankrike som i 1755 ble  deportert fra Nova Scotia i Canada av engelskmenn. De hadde da bodd i Nova Scotia i over 100 år. Deres vestfranske dialekt har utviklet seg adskilt fra fransken i Frankrike i over 300 år. Språket har derfor en rekke saertrekk som gjør cajun til et svaert interessant studieobjekt utfra et variasjonistisk perspektiv.

Dette arbeidet vil gi en analyse av setningsstrukturen i cajun med utgangspunkt i moderne generativ teori. Undersøkelsen beskjeftiger seg med ordstilling og fokuserer på analysen av klitiske pronomen. Disse fenomenene blir satt i et komparativ perspektiv for å utrede om forskjellene mellom cajun og standard fransk er arkaismer, resultater av språkkontakt eller kort og godt innovasjoner. Forhåpentligvis blir det mulig å bestemme om man kan karakterisere denne varianten av fransk som en «français avancé» i likhet med andre former for talt fransk. Avhandlingen vil til slutt drøfte om de trekkene som karakteriserer cadien i dag også er trekk som muligens varsler en snarlig språkdød.