Fremskritt på soffitten/Progress on the cloudbearer

I dag var en produktiv dag. Spesielt for soffitgruppen. Det var den første dagen med praktisk konservering.

This day was a productive day. Especially for the cloudbearer group. It was the first day of practical conservation.

Av/By: Sarah Vortel and Odd Erlend Lundsbakken

For English please scroll down

Mens de andre gruppene fortsatte med sitt arbeid, skjedde det mange nye ting med sofitten i dag! Etter en uke med dokumentasjon og planlegging begynte vi med praktisk konservering i dag. Først begynte vi med å rengjøre med en børste og en støvsuger for å fjerne noe av det løse støvet på bjelken og lerretet. Vi ville forsikre oss om at lerretet var ordentlig festet på bjelken.

En konservators mål er å preservere så mye som mulig av det originale materialet, så vi ville bruke de originale naglene hvor det var mulig. Det første steget var å fjerne de gamle naglene fra bjelken for å kunne benytte dem senere. I noen områder hadde oksidasjonen fra naglen ødelagt lerretet så det var nødvendig å bytte ut det ødelagte lerretet med en lapp som ble festet med en BEVA® film. Hvor naglene var borte måtte vi bytte dem ut med rustfrie stifter som er mer reversible og de gjør mindre skade på materialene. Beskyttelsen av lerretet inkluderer en buffer mellom stiften og malingslaget og lerretet, som i dette tilfellet besto av en liten bit av pH nøytral papp. For å minimere estetiske forstyrrelser fra de hvite pappbitene, som ville være lette å se, ble de malt i en nøytral tone.

Etter det diskuterte vi hvordan vi skulle oppbevare objektet. Den initiale planen var å lage et system så vi kunne lagre den ved å henge den fra taket som i det originale teatret, men etter å ha sett hvor avansert systemet de brukte var, besluttet vi å bygge en kasse som vi kunne henge den i. Denne løsningen gir oss mer fleksibilitet ettersom vi lettere kan flytte objektet rundt, og det vil være lettere å hente det ifra lagring for videre arbeid senere.  

For å lage en kasse matte vi regne ut hvor mye trebjelker vi trengte og vi matte designe den for å være så stabil som mulig. Det er viktig å finne en kompromiss mellom konstnad og å få den så stabil som mulig. Jobben til en konservator er ikke kun å konservere objekter, men også å tenke ut individuelle måter for lagring for å imøtekomme hvert objekts spesielle behov.

Å lappe lerrete. Å løfte lerrete og å feste en liten lapp med  BEVA® film ved varmeskje/ Patching the canvas. Lifting the canvas and inserting the BEVA® patch by heating it with a heating spatula.

While the other groups continued with their work, a lot of new things has happened with  the cloudbearer today! After a week with documentation and planning we have started the practical conservation. First we started cleaning it with a brush and a vacuum cleaner to remove some of the loose dust on the beam and canvas. We wanted to make sure the canvas is securely fastened to the beam.

The goal of the conservator is to preserve as much as possible of the original material, so we wanted to use the original nails where we could. The first step was to remove the old nails from the beam for later use. In some areas the oxidation of the nail had destroyed the canvas so it was necessary to replace the missing canvas with a patch which was attached with BEVA® foil. Where the nails were missing it was required to replace them with stainless steel staples they are more reversible and they do less damage to the materials. The protection of the canvas includes a buffer between the staple and the paint layer and the threads of the canvas, which  were in this case a small piece of pH neutral cardboard. To minimize the aesthetic disturbance from the white cardboard pieces, which would be easily observable, we painted them in a neutral tone.

After that we discussed how to store the object. The initial plan was to make a rigging system so we could store it hanging from the roof like in the original museum, but after witnessing the sophistication of the rigging system used in the theatre, we decided to build a crate we could hang it in. This solution will give us more flexibility as we can move the object around, and it will take less effort to get it from storage to continue work later.

To make the crate we had to calculate how much wood beam we would need and to design it as stable as possible. It is important to find a compromise between cost and to get it as stable as possible. The job of a conservator not only include conserving objects, but also to engineer individual ways of storage, to meet every object’s special needs.

By Douwtje L van der Meulen
Published Aug. 12, 2015 8:49 AM - Last modified Mar. 18, 2016 1:00 PM