Lerretskirurgi / Canvas surgery

Rifter er et vanlig problem i restaurering og konservering av lerret, men hvordan kan dette problemet håndteres?

Tears are a common problem in the restoration and conservation of canvases. But how can such a problem be dealt with?

Av/by Renate Oosterloo og/and Alice Søstrand

For English, please scroll down.

I dag ble to rifter i lerretet på sidevinge 001 reparert. På grunn av spenning i lerretet, var kantene i riftene strukket fra hverandre, hvilket resulterte i gapende områder. Dette er svake punkter i lerretstrukturen, det ble derfor besluttet at det var nødvendig å forsterke disse områdene. Først ble riftene forsøkt lukket ved å dra riftkantene mot hverandre. Dette var ikke mulig fordi riftkantene var bøyd, og ikke lange nok til å møtes. Kantene i det gamle lerretet ble derfor sammenføyet ved å applikere nye tråder.

Nye tråder ble «eldet» ved å bruke varmt vann og fysisk spenning, for at disse trådenes egenskaper skulle ligne de gamle trådenes egenskaper. Dette sørger for at det nye materialet er mer kompatibelt med det gamle, og således vil forårsake minimalt med spenning og skade i den gamle sidevingen. De nye trådene var innsatt med et lim som aktiveres med varme.

De nye trådene ble festet over riftene ved å påføre tilstrekkelig varme for å aktivere limet, uten at varmen ble høy nok til å forårsake endringer i lerretet og malingslagene. Varmen ble tilført med en varmeskje hvis varme kunne reguleres. Sluttresultatet ser litt ut som et plaster, og «pasienten» er nå riktig behandlet.

 

Overskytende tekstil klippes vekk fra trådene som blir brukt til riftreparering. / The unnecessary fabric is cut off the threads that are used for tear mending.

 

Today, two tears in the canvas of sidewing 001 were mended. Because of the tension in the canvas, the edges of the tears were pulled apart and left gaping spaces in the canvas. These spaces are weak spots. Therefore, we decided that reinforcement was necessary. At first, we tried to close the gaps by pulling the edges of the tears together. This was not possible because the edges of the canvas were slightly curled, and were not long enough to be connected. That is why it was decided to make a bond between the edges of the old canvas by applying additional threads.

This was done by using threads that were <artificially aged> by using hot water and tension, so that the characteristics of these new threads matched the behaviour of the old canvas threads. In this way, the addition to the canvas is compatible and will therefore cause minimal stress and damage to the old sidewing. The new threads were saturated with a glue that is activated by heat.

The new threads were applied over the gaps by using sufficient heat for the adhesive to work, but not so much that the heat would cause alterations to the canvas and paint layers. The heating was done with a heated spatula of which the temperature could be regulated appropriately. The end result looks much like a band aid, and the «patient» is now properly treated.

 

By Douwtje L van der Meulen
Published Aug. 13, 2015 8:44 AM - Last modified Mar. 18, 2016 1:00 PM