Med Sensuren i Danmark-Norge bidrar historieprofessor Øystein Rian til ny kunnskap om fortiden for å skape nye refleksjoner over vår tids opplevelse av ytringsfrihet.
– Hva handler boka om, Øystein Rian?
Øystein Rian har tatt for seg en lite glamorøs historie om statlig sensur. (Foto: Lillehammer museum)
– Den handler om statens vidtgående kontroll og sensur av det trykte ord i Danmark-Norge fra reformasjonen til 1814. Dette var et satsingsområde for myndighetene, muliggjort ved en sentralisering av trykkeri- og bokbransjen til hovedstaden København.
– Her lå det eneste universitetet, og dette spilte en viktig rolle som utøver av den statlige sensuren: Professorene fungerte som tankepoliti. Og den kongestyrte statskirken prentet gudsfrykt og kongetroskap inn i folket. Avisene var sterkt vingeklippet, og historie ble ansett som så politisk viktig at ministrene sensurerte bøker om kongene.
– Hvorfor valgte du å skrive om dette?
– Norske historikere har interessert seg lite for sensuren og har undervurdert hvor sterkt styret fra København var. Dessuten har jeg erkjent at politiske og kulturelle føringer den dag i dag virker ensrettende. Alle som følger føringene føler seg fri, men fritenkerne har store problem med å håndheve ytringsfriheten. Når jeg så sammenholdt dette med forholdene i Danmark-Norge, ble det klart at her kunne jeg påvise opphavet til og omfanget av forbudene mot og kontrollen av tanker og meninger.
– Hvilke lesere håper du å nå?
– Selvsagt andre historikere. Og andre akademikere, som her kan lese en annerledes og langt mindre gloriøs universitetshistorie. Allment burde vel folk som sier at de interesserer seg for ytringsfrihet, sette seg inn i hvor karrige kår denne friheten har hatt i vårt eget land?