MC-klubber verner om verdifulle symboler

Motorsykkelklubber som Hells Angels og Bandidos MC er blant de tøffeste i verden til å beskytte varemerke og opphavsrett. – De ser på merkene som hellige, sier sosialantropolog Tereza Kuldova.

Én prosent av MC-klubbene regnes som kriminelle av myndighetene. Ny forskning vil avdekke hvordan disse klubbene samarbeider over landegrenser for å bygge verdier og omdømme. (Foto: Tereza Kuldova)

Du skal ikke tulle med logoen til Hells Angels. Både skrifttyper og symboler voktes med omhu, og motorsykkelklubben har vunnet flere rettssaker i USA etter at aktører har misbrukt klubbens symboler.

– Hells Angels er svært opptatt av å beskytte varemerker. De tåler ikke å bli kopiert. De ser på merkene som hellige og mener at de skal behandles med respekt, sier sosialantropolog Tereza Kuldova, ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.

I et nystartet forskningsprosjekt ser hun på hvor viktige symboler er for såkalte 1%-motorsykkelklubber i Europa og hvordan de jobber for å beskytte merkene sine. Én-prosent-klubbene omfatter blant annet Hells Angels, Bandidos MC, Mongols MC og Pagans MC.

Disse klubbene definerer seg selv som lovløse med egne lover og regler, men det er store forskjeller klubber og land imellom. 

Symboler er viktige

Særlig studerer Tereza Kuldova Hells Angels, verdens største motorsykkelklubb. Hells Angels har i dag rundt 450 klubber i over 50 land. Tallet øker. I Norge har Hells Angels lokalklubber i alle de store byene i tillegg til i Skien, Drammen og Hamar.

Tereza Koldova har tidligere forsket på hvordan samfunnseliten dyrker luksus og mote. Nå undersøker hun hvordan motorsykkelgjenger benytter kommersielle grep for å bygge forretninger og omdømme. (Foto: Alf Øksdal)

– Både for Hells Angels og andre motorsykkelklubber er symboler viktige. Det kommer til uttrykk på flere måter. Er du på et stevne, er det ofte en tatovør til stede. Hvis klubben feirer jubileum eller et klubbmedlem dør, er det ikke uvanlig at medlemmene får en spesiell tatovering i sakens anledning, sier Kuldova.

For mange klubber er salg av tilbehør og t-skjorter en viktig legal inntektskilde. Det bidrar også til å gjøre klubbene mer kjent og øke medlemstallet. Men som andre 1%-klubber frykter Hells Angels at varemerket skal vannes ut eller ryktet forringes.

De er også redde for at falske klær skal brukes av ikke-medlemmer eller av politi som kunne gi seg ut for å være Hells Angels-medlemmer.

De kjemper derfor knallhardt for å beskytte merkevaren, og de bruker aktivt copyright-advarsler for farger, design, logoer og navn.

Forsker på MC-gjenger og immaterielle verdier

Tereza Kuldova har fått mobilitetsstipend for tre år fra Forskningsrådet til det individuelle forskningsprosjektet MC Clubs, Brands and Intellectual Property Rights: Interdisciplinary Comparative Study of Outlaw Motorcycle Clubs and Luxury Brands.

Stadig mer beskyttelse fra USAs lover

Noen steder, som i Kina, er det vanskelig å beskytte seg mot piratkopiering. Landet der vernet er sterkest, er USA. I tidligere forskning har Kuldova sett spesielt på USAs lovverk, som de siste årene er blitt styrket i kjente merkevarers favør.

Dette har skjedd etter press fra moteindustrien og betyr bedre beskyttelse til luksusmerker generelt, men også til store 1%-motorsykkelklubber.

Ifølge Kuldova påvirker dette muligheten til å ytre seg kritisk om selskapene.

– Lovene beskytter ikke bare mot piratkopiering. På et vis beskytter de også selskaper mot ærekrenkelse. Implikasjonen er at det kun er selskapene som får lov til å snakke om seg selv. Det blir vanskelig å være samfunnskritisk. Ytringsfriheten kan stå i fare ved å gi merker som Nestle eller klubber som Hells Angels et så sterkt vern mot kritikk, sier hun.

Til nå har Hells Angels vunnet alle rettssaker de har startet. Dette har vært saker mot moteindustrien og tegneserieforlaget Marvel Comics på grunn av piratkopiering, samt mot en jojoprodusent. Alle har misbrukt klubbens symboler. Foreløpig har ikke klubber saksøkt aktører som har kritisert dem.

Mislykket forsøk på symbolforbud i Tyskland

Motorsykkelklubbene i Europa har foreløpig ikke saksøkt aktører slik som i USA, og de får heller ikke den samme drahjelpen fra lovverket. Men det har vært konflikter, først og fremst mellom regjeringer og motorsykkelklubber.

I Tyskland har Hells Angels vært utsatt for sterkt press fra staten og politiet, som ønsker å bekjempe gjengkriminaliteten.

For eksempel ble Hells Angels’ logoer forbudt i Hamburg og flere andre tyske byer i 2014, noe som blant annet betydde at det ikke var lov å ha på seg motorsykkeljakkene. Men klubbene slo tilbake. I lokale rettssaker har de vunnet tilbake retten til å bruke logoene.

– Det tyske politiet har prøvd flere ting for å få bukt med kriminaliteten i disse klubbene, men det har ikke ført fram. Når de forsøkte seg med et forbud mot å ha jakker på seg, var hensikten å løse opp klubbene, men i stedet ble det vanskeligere å identifisere enkeltmedlemmer. I tillegg fikk klubbene publisitet og de ble enda mer attraktive for visse deler av befolkningen, sier hun. 

Et forenklet mediebilde

Forskjellene blant motorsykkelklubber er store. Enkelte medlemmer driver med kriminalitet, men langt fra alle.

Klubbene kan også være svært forskjellige i ulike land. Her presenterer media et forenklet bilde, mener Kuldova.

– Alt blandes sammen og klubbene forsvinner i ett, sier hun.

Lovlig eller lovløs forretning?

Kuldova vil utvide perspektiv til forskningen på 1%-motorsykkelklubber. Det finnes lite kunnskap om hvordan klubber samarbeider over landegrenser og om hvordan den lovlige delen av klubbenes forretninger er koblet til ulovlig virksomhet. De fleste studier er lokale, med et ensidig fokus på den kriminaliteten som foregår i amerikanske MC-klubber.

Myndigheter mener at MC-kriminalitet begås av de såkalte énprosenterne, de få som definerer seg ut av det etablerte samfunnet. Disse gruppene blir ofte beskyldt for å sverte publikums syn på motorsyklister.

En del klubber bruker tid på hjelpearbeid i lokalmiljøer. For eksempel arrangerer de «charity runs» for barn eller de engasjerer seg for krigsveteraner. Dette er ofte et ektefølt engasjement som også bidrar til å forbedre klubbens rykte, ifølge Kuldova.

Fordi de er en subkultur og tidvis blir utsatt for tøff behandling fra staten og politiet, har klubbmedlemmene også svært god samfunns- og rettskunnskap.

I lukkede miljøer blir samholdet veldig sterkt. Ritualer som begravelse bekrefter brorskapet. I april 2013 møtte nær 800 motorsyklister i begravelsen til mangeårig Hells Angels-medlem Espen Juliussen. (Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty )

– Vi tenker gjerne på disse klubbene som lukkede. I realiteten er de mer involvert i offentlig diskurs enn de fleste av oss, nettopp fordi de er en subkultur. Spør du et Hells Angels-medlem om borgerrettigheter, ytringsfrihet, forretningsjus eller opphavsrett, vet de akkurat hva som står i lovverket, sier Kuldova.

De norske Hells Angels-klubbene har til nå ikke vært involvert i rettssaker som gjelder åndsverksloven. Men en del medlemmer har sittet fengslet. I 1994-97 var det også konflikter mellom ulike 1%-klubber i Norge. Nå er forholdene roligere.

– Osloklubben til Hells Angels ble tatt for våpenbeslag i klubbhuset i 2011. Men ellers lever klubbene relativt stille i Norge i forhold til andre land, sier Kuldova.

Av Silje Pileberg
Publisert 22. aug. 2016 09:46 - Sist endret 26. aug. 2016 13:50