Masterstudent graver i Afrikas historie

Hvor godt hadde kuene det i afrikanske byer for 500 år siden? Og hva forteller det oss om klimaet? Masterstudent i arkeologi, Katrine Furu Dyvart, vil gi afrikanere større eierskap til sin egen historie.

– Kunnskap om historien gir fellesskapsfølelse, sier Katrine Furu Dyvart. Her sammen med en skoleklasse som besøkte utgravingsområdene ved Khami, Zimbabwe.

– Jeg gleder meg veldig.

Katrine Furu Dyvart smiler når hun tenker på utfordringen som venter. I juli skal hun holde foredrag for flere hundre profesjonelle arkeologer i Sør-Afrika. Temaet er masteroppgaven hun akkurat har fullført.

– Jeg må innrømme at det også er litt skummelt. Dette blir første gang jeg holder et ordentlig foredrag basert på forskning jeg selv har gjort, sier Dyvart.

Bryter med gamle teorier

Med ansiktsnett for å holde fluene unna, graver Katrine Furu Dyvart etter 500 år gamle bein.

26-åringen har gjort feltarbeid i kulturminnebyen Khami i Zimbabwe. For rundt 500 år siden var Khami en by med trolig mange tusen innbyggere. Lenge har historikere ment at eliten bodde ved steinmurene i høyden, mens den lavere klassen bodde i bunnen av Khami. De har også ment at det var stor forskjell i hva eliten og den lavere klassen spiste.

– Min forskning tyder på at dette ikke stemmer, sier Dyvart.

Hun har sammenlignet dyrebein funnet i høyden av Khami med dyrebein funnet på bunnen, og mener det ikke var forskjell i matkultur på de to stedene. Dyrebeinene er fra husdyr og ville dyr som levde ved Khami på 1400- til 1600-tallet. Bein-analysene gir også ny historisk kunnskap om det afrikanske klimaet.

– Ved å studere nitrogennivået i dyrebeinene har vi kunnet se hvordan dyrene hadde det. Høye nitrogenverdier kan fortelle at dyrene var stresset, mens lave og stabile verdier viser det motsatte, sier Dyvart.

Store steinmurer i kulturminnebyen Khami.

Betydning for jordbruket

Hun fant ingen høye nitrogenverdier i dyrebeinene hun undersøkte. Lenge har historikere ment at klimaet i Zimbabwe på 1400- til 1600-tallet var tørt og turbulent, men Dyvart konkluderer motsatt: Det jevne og lave nitrogennivået i dyrebeinene viser at klimaet var stabilt og mer frodig enn i dag.

– Denne kunnskapen kan være nyttig for dagens jordbruk i Zimbabwe. Det er en utfordring å dyrke nok i disse områdene. Ved å se på hvordan regnfallet har oppført seg historisk, kan man kanskje finne et mønster som kan utnyttes i dagens matforvaltning, sier Dyvart entusiastisk.

Historie knytter folk sammen

Nå når hun har levert masteroppgaven, ønsker hun å jobbe som arkeolog på fulltid. Aller helst i Afrika.

– Som arkeolog vil jeg bidra til å gi afrikanere større eierskap til sin egen historie. På samme måte som historisk kunnskap om vikingtiden har knyttet skandinaver sammen, kan mer historisk kunnskap om Afrika skape en sterkere fellesskapsfølelse blant afrikanere, sier Dyvart.

Den 3. juli drar Dyvart til Pretoria i Sør-Afrika for å fortelle om sine funn fra Zimbabwe.

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 21. juni 2017 14:05 - Sist endret 21. juni 2017 14:11