Disputas: Fast og tilstrekkelig levebrød. Livsløpene til trøndere født i 1855 og foreldrene deres.

 

Cand. philol. Kari Ellen Lindbekk ved Institutt for arkeologi, konservering og historie vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d): Fast og tilstrekkelig levebrød. Livsløpene til trøndere født i 1855 og foreldrene deres.1815-1910.

Kari Ellen Lindbekk

På 1800-tallet ble forutsetningene for familieetablering med faste og tilstrekkelige levebrød langt bedre enn tidligere, men samtidig ble landets økonomiske bæreevne utfordret av rask befolkningsvekst. Avhandlingen er basert på studiet av livsløpene til to alderskohorter – fødselskullet 1855 i Trøndelag og foreldrene deres. Foreldrenes liv ble preget av at de slet i motbakke, men barna deres fikk fordelen av å kunne legge kreftene til for egen etablering da det åpnet seg nye muligheter ved emigrasjon til Amerika og ved tiltakende modernisering i Norge. For 1855-kohorten og dens samtidige ble livsløpene preget av at de fleste brøt opp fra eget fødested, og av at de fikk annen yrkestilknytning enn foreldrene.

Jeg knytter mine resultater til en norsk samfunnsmodell preget av nærhet mellom klasser og samfunnslag som ble holdt ved like og videreutviklet i en tid da mange var i bevegelse geografisk, yrkesmessig og sosialt. Det var likhet ved at barnedødeligheten var den samme på tvers av skillet mellom gårdbruker og husmann, og ved betydelig grad av sosial sjanselikhet. Likheten viste seg også ved at rekrutteringen til etablering i egen fødestedskommune, andre steder i Norge eller i Amerika var omtrent den samme for ulike sosiale lag og for de mer og mindre skoleflinke. Den norske samfunnsmodellen ble realisert med små sosiale forskjeller og med en tilretteleggende stat for allmenn tilgang til grunnleggende undervisning og utbygging av infrastruktur.

Dagens sjenerøse skattefinansierte ytelser står derimot som en kontrast til allmenn forventning på 1800-tallet om at landets familier fullt ut skulle være i stand til å forsørge seg selv. De store endringene som kohortforeldrene og 1855-kohorten bidro til, fant sted innenfor en økonomi hvor den enkelte opererte på familiens og egen økonomiske risiko. De tok del i en omstilling hvor mange mennesker tok avgjørelser som medførte oppbrudd fra kjente forhold i familie, lokalsamfunn og yrkestilhørighet. Endringsberedskap er et trekk ved 1800-tallets norske samfunnsmodell som er en målsetting i dagens norske samfunn.

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 8. september 2017 kl. 10:15 Gamle Festsal, Domus Academica, Karl Johans gate 47, Oslo "John Hajnals teori om giftermål og dens betydning for tilgang til fast og tilstrekkelig levebrød."

 

Bedømmelseskomité

  • Professor dr. Kristine Bruland, Universitetet i Oslo (administrator)
  • Professor dr. Gunnar Thorvaldsen, Universitetet i Trømso (førsteopponent)
  • Førsteamanuensis dr. Arne Solli, Universitetet i Bergen (andreopponent)

Leder av disputas

Professor Odd Arvid Storsveen

Veileder

Arrangør

Institutt for arkeologi, konservering og historie v/Ragnar Holst Larsen

 

Publisert 16. aug. 2017 09:56 - Sist endret 28. aug. 2017 10:12