Hva skjedde med alt flyktningene måtte forlate?

Hva skjedde med alt som lå igjen da palestinerne flyktet fra hjemmene sine i 1948? Bankinnskudd, innbo og smykker, appelsinlunder og olivenmarker. En fersk fagartikkel forteller den ukjente historien om forsøkene på å gjøre opp.

FLUKT: En palestinsk mann avbildet ved flyktningenes registrering i Damaskus i Syria, 1. januar 1948 (Foto: United Nations Photo, flickr.com, lisens: CC BY-NC-ND 2.0).

Hvis du må flykte på grunn av krig, hva tar du med deg?

I perioden fra høsten 1947 til 1949 rømte mange hundre tusen palestinere fra sine landsbyer og hjem, de fleste av dem for aldri å vende tilbake. Denne flukten, kjent som katastrofen (al Nakba) på arabisk, er den dag i dag et kollektivt traume for palestinerne.

I tillegg til den store emosjonelle sorgen over det som var tapt, var det også mange tap av mer materiell art. Eiendom, appelsinlunder og olivenmarker, masser av personlige eiendeler, smykker og penger – var forlatt. Hva skulle skje med alt dette?

Da kruttrøyken la seg etter den første arabisk-israelske krigen i 1948, var dette blant de mange spørsmålene det internasjonale samfunnet måtte ta stilling til.

Bankkontoer stengt

Mange av palestinerne hadde oppbevart penger og verdisaker i kontoer og oppbevaringsbokser hos de lokale bankfilialene i det som, inntil proklameringen av staten Israel hadde vært det britiske mandatet Palestina. Etter krigen og de påfølgende våpenstillstandsforhandlingene var imidlertid disse bankfilialene ikke lenger under britisk kontroll, men israelsk.

Med ett ble kontoene «frosset», og ingen av palestinerne ble tillatt å hente ut sine verdier.

Utover på 1950-tallet fikk spørsmålet om de blokkerte bankkontoene plutselig oppmerksomhet av FNs forsoningskommisjon for Palestina-spørsmålet. Kommisjonen hadde lite forsoning å vise til, og ønsket derfor å gjøre en innsats for å få Israel med på å frigjøre midlene.

Palestinske representanter

I første omgang var det israelske myndigheter og Barclays Bank som forhandlet med FN-kommisjonen. Etter hvert ble imidlertid israelske diplomater også kontaktet direkte av en gruppe palestinske menn, som ønsket å bli tatt med i forhandlingene.

Ønsket markerte et brudd med de arabiske landenes etablerte fremgangsmåte, der de ga seg ut for å være palestinernes representanter i alle spørsmål som berørte deres skjebne.

Selv om israelerne var positive, ble den palestinske gruppen bestemt motarbeidet av både FN-kommisjonen og det britiske utenriksdepartementet. Begge disse aktørene, britene på vegne av Barclays Bank, var kun interessert i å få avsluttet saken, og synes palestinsk deltagelse i slike forhandlinger bare var til bry.

Israelsk-palestinsk bak-kanal

Israelske diplomater trosset først denne motstanden, og en hemmelig israelsk-palestinsk bak-kanal ble etablert. Til slutt ble likevel presset fra de eksterne aktørene for stort, og de israelske diplomatene ble tvunget til å forlate palestinerne ved forhandlingsbordet.

I en nylig publisert artikkel i tidsskriftet British Journal of Middle Eastern Studies, kan du lese mer om denne hittil ukjente historien om forhandlingene om de palestinske bankkontoene, og om forsøket på å etablere en hemmelig israelsk-palestinsk bak-kanal og om hvorfor denne ble møtt med så mye motstand av de internasjonale aktørene.

Emneord: Palestina, Israel, Midtøsten, flyktninger, FN, diplomati Av Marte Heian-Engdal, førsteamanuensis i Midtøstens moderne historie
Publisert 15. apr. 2016 14:01 - Sist endret 15. apr. 2016 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere