Generalen som kalte seg luksustorpedo

I årene før andre verdenskrig ble en av USAs høyest dekorerte soldater blant dem som samlet folket bak krav om fred og brød. Wall Street brukte ham som gangster, sa han.

Generalmajor Smedley D. Butler, antakelig ca 1930.

Generalmajor Smedley D. Butler, ca 1930 (foto: US Marine Corps via Wikimedia).

Sist elitekritiske folkeførere dominerte amerikansk politikk, stod en general på barrikadene med de store populistene.

- Jeg brukte det meste av min tid som luksustorpedo for big business, for Wall Street og bankene, skrev Smedley Darlington Butler som pensjonert generalmajor i 1935. Marineinfanteristen gjennom tre tiår er fortsatt blant bare 19 soldater som er tildelt Æresmedaljen, USAs høyeste militære utmerkelse, to ganger.

I 1930-årenes sosiale uro, arbeidsledighet og økende kritikk av amerikansk krigsdeltakelse, slapp Butler sine meninger fri i et landskap av folkeførere både til høyre og venstre.

Eventyrer

Smedley Butlers liv i den første halvdelen av det 20. århundre er som en militær versjon av Forrest Gumps ferd gjennom århundrets andre del. Overalt hvor USA markerte overgangen fra regional stormakt til global hegemon, finner vi igjen Butler.

Som ung rundt århundreskiftet lot han seg lokke av krig som det store eventyret og USAs begynnende ekspansjon i Stillehavet og Mellom-Amerika. Utover 1900-tallet fikk han stadig større lokalt ansvar for USAs ambisjoner om samfunnsoppdragelse og kapitalismefremme.

 I 1920-årene ble Butler gitt kommando over Philadelphia-politiet, som satset på militarisering i kampen mot mafia og spritsmugling.

Da han sluttet seg til fredsforkjempere og kapitalismeskeptikere i 1930-årene, ble han en illustrasjon av USAs iblant underkjente tradisjon for samfunnskritikk.

Agitator

Veteraner fra 1. verdenskrig overnattet i 1932 utenfor Kongressen i Washington, DC med krav om utbetaling av en utsatt bonus for krigstjeneste (foto: US Library of Congress via Wikimedia).

Butler tok aldri opp i seg det antisemittiske budskapet til radiopresten Fader Coughlin, men stod iblant på samme podium som en mer berømt venstrepopulist, senator Huey Long.

Både Long og Butler stilte seg bak stadig mer intenst fremførte krav om fremskynding av utbetalinger til veteranene fra første verdenskrig. Det grunnleggende budskapet handlet om den lille manns avmakt i møte med statsstøttet kapitalisme.

Som agitator gjorde Butler sin senete, men beinharde skikkelse til en manifestasjon av erfaringen fra slagmarken, koblet med argumenter om klasseforskjeller og elitenes manglende interesse for vanlige folks kår.

Røverhistorier

Butlers rykte som fryktløs jungelkriger vakte begeistring i mellomkrigstidens popkultur. Enten røverhistoriene fortalte om den gangen han skulle ha tatt Haitis president i kragen og nappet ham ut av sin limousin eller da han med en håndfull soldater nedkjempet en flere ganger så stor opprørsstyrke i det samme landet, så var fellesnevneren individuell handlekraft og nærhet til fotsoldatene. Han var en uniformert versjon av den selvhjulpne, maskuline frontier-helten.

Størst vokste legenden om soldatenes egen general seg under første verdenskrig. Butler fikk kommando over en gigantleir for mottak og hjemsendelse av soldater. Til dette havet av gjørme og infeksjonssykdommer gjorde han flere mislykkede forsøk på å rekvirere plankebroer til leirgatene. De enorme lagrene var reservert skyttergravene. 

Så, da Butler en kort periode var stedfortredende øverstkommanderende i et større område av Frankrike, så han sitt snitt. Han tok med seg sju tusen mann, marsjerte til lageret og tok plankene med seg. Myten ble enda litt større da han selv la et av brettene på ryggen og lot generalens Cadillac kjøre tom tilbake. Mennene først, byråkratiet sist.

Byråkrati og diplomati

Sterke personligheter som Smedley Butler bidro til at marineinfanteriet i løpet av det 20. århundres første tiår skapte seg et image som særlig modige og kompromissløse i sin krigføring. Denne rekrutteringsplakaten ble brukt i 1920-årene (foto: US Library of Congress).

Historien vokste seg raskt større enn hendelsene som lå til grunn. Med opptil 100.000 soldater innenfor portene krevde leirlivet logistisk disiplin, ikke heroisme, skriver Butler-biografen Hans Schmidt. Soldatene fikk middag stående, da ledelsen fant ut at det kortet ned spisetiden fra 20 til åtte minutter.

Marineinfanteriet var blitt en industriell operasjon og den viktigste ledelsesferdigheten administrasjon. Butlers bravader i bushen noen år tidligere må ha vært et fjernt minne.

Da Butler et tiår senere nådde marineinfanteriets nest høyeste trinn og normalt ville ligget best an til å ta over som våpengrenens øverste leder, ble han tilsidesatt for en fleksibel administrator som ikke bare manglet Butlers enestående karriere, men også hans egenrådighet og skarpe tunge. De første tiårene av det 20. århundre hadde vært preget av ekspansjon og stadig militær inngripen. Innen 1930-årene var kampglade slagord byttet ut med diplomatiske programerklæringer om USA som Latin-Amerikas ”gode nabo”. Butlers krigerpositur tilhørte en annen tid.

Mistet troen

Han fant sin nisje som karismatisk, evig fremadstormende folketaler der slikt fortsatt hadde sin funksjon, i kamp for den lille, glemte mann og hans liv med lua i hånda.

Hever vi blikket utover 1930-årenes autoritære strømninger, ser vi en enmannstornado som suser gjennom tre tiår historikeren Richard Hofstadter beskrev som drevet av moral. De progressive idealene om demokrati, fremskritt og sosial rettferdighet gjennomsyret både propaganda og oppriktig fremførte argumenter for USAs mange militæraksjoner.

Da Butler møtte mafiaens voldsbruk som politi, var det fraværet av moral som gjorde bildet tilsvarende svart.

Da han til slutt mistet troen på rettferdigheten i sin egen entusiastiske voldsbruk i Kina, Haiti og andre steder, så han heller ingen forskjell på marineinfanteriet og Al Capone.

"Til helvete!"

”Jeg har vært en gangster for Wall Street,” sa Butler og gav ut boka ”War is a racket”, der han påstod at USAs kriger var svindelaffærer bekostet av skattebetalere og underbetalte soldater. Han var ingen pasifist, men ville slik noen også i dag krever begrense USAs styrker til forsvar av landets grenser.

”Til helvete med krig!” brølte Butler i fete typer på bokas siste side.

Noen få år senere, mens Butler fortsatt talte i radio og på turné, ble USA gradvis trukket inn i andre verdenskrig. Supermakten han hadde viet sitt liv til å bygge, var blitt vevet inn i den verden han ville stige av.

En versjon av denne teksten ble først publisert i Dagbladet.

-----------------

Kilder:

Richard Hofstadter. The age of reform. 1955

Hallvard Notaker. ”Fremskrittets misjonærer”. UiO, 2002.

Hans Schmidt. Maverick marine. 1988.

Oversikt, mottakere av Æresmedaljen to ganger.

Emneord: USA, krig og konflikt Av Hallvard Notaker, førsteamanuensis II i norsk politisk samtidshistorie
Publisert 3. okt. 2016 13:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere