Innovasjon Norge og historiefagets innsikter

Innovasjon Norge har laget en film med et tidvis absurd bilde av norsk økonomisk historie, skriver professor Einar Lie i sitt svar til direktør Anita Krohn Traaseth. OPPDATERT 4.11.

Dette har hendt:

  • Professor Einar Lie hevdet i sin spalte i Aftenposten 23. oktober 2016 at Innovasjon Norge ved sin utpeking av fremtidige "vinnere" risikerte å gjenta kostbare feil staten gjorde i sin investeringspolitikk i 1960- og 70-årene. Utgangspunktet var en film Innovasjon Norge hadde laget om seg selv, der Lie mente fortolkningene av historien fikk "Hele Norge baker" til å fremstå med analytisk dybde.
  • Adm. dir. Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge svarte på kritikken i et innlegg 24. oktober. Hun hevdet at Norge er for lite til å "satse like mye på alt", at virksomheten var i tråd med nyere innovasjonspolitisk tenkning og at Lies engasjement fulgte av at han hadde latt seg "terge".
  • Lie svarte Traaseth (fulltekst nedenfor) i Aftenposten 25. oktober og påpekte at han nok ikke var sint, men etterlyste "et sammenhengende intellektuelt grunnlag" for Innovasjon Norges strategier.
  • Traaseth svarte Lie i Aftenposten 26.oktober og viste til forskning Innovasjon Norge støtter seg til.

OPPDATERT 4.11.16:

Debatten mellom Lie og Traaseth ble den påfølgende uken kommentert og videreført i flere publikasjoner:

Teksten til Lies svarinnlegg til Traaseth 25. oktober er gjengitt nedenfor, de øvrige innleggene finnes i lenkene over:

Innovasjon Norge og historien

I min søndagskommentar 23.10 diskuterte jeg enkelte interessante trekk ved Innovasjon Norges strategi. Utgangspunkter var deres film, som gir et tidvis absurd bilde av norsk økonomisk utvikling og den betydning offentlig finansiering har i denne. Viktigere er imidlertid strategiens forsøk på å peke ut «vinnersektorer», som minner om den typen planlegging man drev på seksti- og syttitallet, men siden ettertrykkelig ble forlatt.

Anita Krohn Traaseth svarer 25.10 med at de åpenbart har terget meg på seg. Nei, sint er jeg ikke. Men jeg etterlyser et sammenhengende intellektuelt grunnlag for strategien, og helst et som tar opp i seg de de dyrekjøpte erfaringene som ligger en drøy generasjon tilbake i tiden. Det er, som jeg skrev, ikke noe lettere å se inn i fremtiden i dag enn den gang.

Jeg får ikke noen slik begrunnelse i svaret. Verken en generell henvisning til nyere innovasjonsteori, eller påpekningen av at dette er blitt til gjennom et meget stort antall innspill i Innovasjon Norges prosess «Drømmeløftet», er særlig avklarende.

Forskning og finansiering

Traaseth viser også til at langtidsplanen for forskning og EUs Horisont 2020 går inn for å konsentrere sin innsats. Dette er jeg svært godt kjent med gjennom eget arbeid og tillitsverv i universitetssektoren. Men valg av forskningssatsinger og vinnerområder for offentlig finansiering er to svært ulike forhold.

Det gir god mening å spørre seg hvor forskningsinnsats best kan bidra til å løse samfunnsutfordringer, av kommersiell eller annen art. Vi sluttet heller aldri med dette, etter at den gamle, selektive næringspolitikken ble lagt til side.

Skal man velge satsingsområder for offentlig finansiering, står man overfor andre problemer. Sent på syttitallet kom man til at offentlige instanser ikke var bedre enn markedet til å plukke vinnerbransjer, men også at vinnere fantes i alle bransjer.

Det hjalp heller ikke alltid å identifisere hvilke områder som skulle vokse sterkt i fremtiden, -- staten tapte for eksempel store penger på den tidlige elektronikkindustrien, som ganske riktig ble vurdert til å være spiren til noe som skulle bli viktig i fremtiden.

De var moderne også i gamle dager

Traaseth forklarer at Innovasjon Norge ikke er drevet av «et gammeldags ønske om å beskytte tradisjonelle næringer og subsidiere døende bedrifter». Nei, – men det var de altså ikke opptatt av i gamle dager heller. Utgangspunktet il Innovasjon Norges forløpere var omtrent det samme som det institusjonen tar i dag.

Kanskje går det bedre denne gangen. Men jeg er slett ikke sikker, og jeg ville altså vært mer optimistisk hvis Innovasjon Norge hadde utrykt en historie- og virkelighetsforståelse som også tok fortidens dyrekjøpte erfaringer med i betraktning.

Einar Lie, 25.10.16

---------

Oppsummering av debatten øverst og redaksjonell bearbeiding ved Hallvard Notaker

Emneord: Økonomisk historie, politikk, Historieforståelse og minnepolitikk
Publisert 26. okt. 2016 12:58 - Sist endret 13. des. 2016 13:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere