Ulrike Spring er tilsatt som førsteamanuensis i moderne europeisk historie etter 1750

Spring har doktorgrad i historie fra Universitetet i Wien, hvor hun også har studert tysk og kommunikasjonsvitenskap. Spring forsker på 1800- og tidlig 1900-tallets Europa, med vekt på det europeiske Arktis, Norge og Habsburgermonarkiet.

Ulrike Spring (foto: privat)

Spring er født og oppvokst i Wien, men har også bakgrunn fra litteraturvitenskap, historie og migrasjonsstudier ved University of Essex, Københavns Universitet og Internationale Frauenuniversität Hannover.

I 2000 avla hun sin doktorgrad på en avhandling om språk og nasjonalisme i Norge og Irland i tiårene før og etter 1900. Der analyserte og sammenlignet hun Landsmaalsbevegelsen i Norge og den gæliske språkbevegelsen i Irland.

– Underveis hadde jeg flyttet til Norge, først som gjestestipendiat på historie ved UiO og så på historie ved UiT, forteller Spring. Etter at jeg ble ferdig med min avhandling, var jeg Fellow i et år ved Internationales Forschungszentrum Kulturwissenschaften i Wien, med et prosjekt om byturisme i Wien, Oslo og Dublin.

Ønske om å nå ut til et større publikum

– Jeg elsket å forske og undervise, men savnet samtidig muligheten til å kunne bruke den praktiske delen av mine kunnskaper og å nå ut til et større publikum. Jeg begynte derfor å jobbe som konservator på Wiens historiske museum. Fra 2003 til 2007 var Spring ansvarlig for kulturhistoriske samlinger, i flere år blant annet for de ni komponistmuseene som museet eier. Hun laget utstillinger om Franz Schubert, W.A. Mozart, H.C. Andersen og om kulturhistoriske tema som vertshuskulturen fra Romertiden til i dag.

I 2008 flyttet Spring tilbake til Norge og universitetslivet. Etter noen år ved UiT i Tromsø fikk hun stilling ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i Sogndal - nå en del av Høgskulen på Vestlandet (HVL), og ble etter hvert professor i historie.

Spring fortsetter ved HVL som professor II, og jobber videre med forskningsprosjektet TRAUM – Transforming Author Museums (FRIHUMSAM 2016-2019). Hun er leder for prosjektet, og koordinerer det sammen med Johan Schimanski ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS).

– I min forskning fokuserer jeg på 1800- og tidlig 1900-tallets Europa, med vekt på det europeiske Arktis, Norge og Habsburgermonarkiet. Jeg er særlig interessert i en tverrfaglig og transnasjonal tilnærming på hvordan kunnskap kommuniseres: hvordan ideer, bilder og forestillinger om natur, folk, kultur osv. skapes og medieres i interaksjon med politiske, kulturelle og sosiale prosesser. Jeg har nylig publisert en bok sammen med Johan Schimanski om resepsjonen av den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen (1872-1874, Böhlau 2015) og redigert en bok sammen med Marianne Klemun om vitenskapelige ekspedisjoner som eksperimenter (Palgrave Macmillan 2016). For tiden jobber jeg med to prosjekter: ett om turistiske reiser til Nord i tiårene før og etter 1900 og ett om den museale formidlingen av skjønnlitterære forfattere og litteratur i Europa siden 1800-tallet og til i dag (som del av TRAUM).

Dialog, refleksjon og kritisk tenking

– I undervisningen min er jeg særlig opptatt av tre begreper: dialog, refleksjon og kritisk tenking. Teori og praksis er to sider av samme sak for meg. Jeg ønsker å gå inn i en dialog med studentene og øke deres kunnskap, refleksjons- og kritisk analyseevne for historiens kompleksitet. Samtidig skal historisk kunnskap hjelpe oss til å reflektere kritisk over dagens politiske, sosiale og kulturelle prosesser. Historie er altså ikke bare tilgjengelig via tekst, men også gjennom bilder, gjenstander, sosiale medier m.m. Det er denne kompleksiteten som jeg forsøker å integrere i både undervisningen og forskningen min. I høst skal jeg undervise første-årsstudenter, bl.a. i norsk 1700-tallshistorie.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 22. aug. 2017 15:31 - Sist endret 23. aug. 2017 10:34