Om prosjektet
En grunnleggende hypotese i prosjektet var at året 1814 må betraktes som et startpunkt for dagens norske samfunn.
Frigjøringen fra kolonistatus, etableringen av egen nasjonalstat, avskaffelsen av enevoldsmakt og innføringen av en grunnlov med folkevalgt parlament og lovfestede rettigheter for befolkningen innledet en bred historisk prosess som utgjør forutsetningen for dagens norske demokrati. Men hvorfor fikk nettopp Norges grunnlov lov til å bestå og virke i årene etter Wien-kongressen, som eksempel og som impuls til demokratisk utvikling?
Prosjektets utgangspunkt var at et moderne norsk demokrati først kunne oppstå når viktige betydninger og forståelseshorisonter knyttet til Grunnloven og 1814-historien var blitt godt forankret i hele samfunnet.
Alle de syv delprosjektene hadde fokus på hvordan den nye politiske og rettsbaserte orden etter 1814 ble befestet og utnyttet – politisk og institusjonelt, ideologisk og mentalitetsmessig, sosialt og økonomisk, nasjonalt og internasjonalt.
Delprosjekter
- Historisk betydning gjennom 200 år (Odd Arvid Storsveen)
- Politisk integrasjon av borgerskap og bønder (Bård Frydenlund og Marthe Hommerstad)
- Grunnloven som folkelig identitets- og frihetsmarkør (Morten Nordhagen Ottosen)
- Grunnloven som likhetsmarkør 1814-1850 (Hilde Sandvik)
- Propagandakrig i Norden 1807-1830 (Ruth Hemstad)
- Politisk utveksling mellom Danmark og Norge (Rasmus Glenthøj)
- Betydningen av Grunnloven i svensk politikk (Torbjörn Nilsson)
Tre felles problemfelter
Tre felles problemfelter for prosjektet var:
- Hvordan forholdet mellom politisk elite og folkelig aktivitet i 1814 og årene etterpå førte til etableringen av en egenartet politisk kultur i løpet av 1900-tallet.
- Hvordan politikere, historikere og kulturarbeidere anvendte erfaringene fra 1814 i sitt arbeid, og hvordan dette bidro til å skape en type «mytisk» forståelse av dette året i norsk historie, både innenfor forskningsmiljøer, utdanningsvesen, kunst og populær kultur.
- Hvordan endringene i politikk og kultur ikke bare fikk virkning for Norge, men også for de andre nordiske land, og dermed åpnet for å utvikle en type internordisk politisk kultur som man fortsatt kan se elementer av i dag.
Finansiering
Norges forskningsråd.
Prosjektet var en videreføring av 1814-prosjektet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie 2007-2010.