1814-grunnloven – historisk virkning og sosial forankring (avsluttet)

«1814-grunnloven – historisk virkning og sosial forankring» var et forskningsprosjekt under Norges Forskningsråd og en videreføring av 1814-prosjektet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie 2007-2010. Målet var å tilføre grunnlovsjubileet i 2014 nye perspektiver om bakgrunn, omfang og konsekvenser.  Presentation in English

Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814.

Bilder er malt av Oscar Arnold Wergeland.

Om prosjektet

En grunnleggende hypotese var at året 1814 må betraktes som et startpunkt for dagens norske samfunn. Frigjøringen fra kolonistatus, etableringen av egen nasjonalstat, avskaffelsen av enevoldsmakt og innføringen av en grunnlov med folkevalgt parlament og lovfestede rettigheter for befolkningen innledet en bred historisk prosess som utgjør forutsetningen for dagens norske demokrati. Men hvorfor fikk nettopp Norges grunnlov lov til å bestå og virke i årene etter Wien-kongressen, som eksempel og som impuls til demokratisk utvikling? Prosjektets utgangspunkt er at et moderne norsk demokrati først kunne oppstå når viktige betydninger og forståelseshorisonter knyttet til Grunnloven og 1814-historien var blitt godt forankret i hele samfunnet. Alle 7 delprosjekter har fokus på hvordan den nye politiske og rettsbaserte orden etter 1814 ble befestet og utnyttet – politisk og institusjonelt, ideologisk og mentalitetsmessig, sosialt og økonomisk, nasjonalt og internasjonalt.

Tre viktige problemfelter:

* Hvordan forholdet mellom politisk elite og folkelig aktivitet i 1814 og årene etterpå førte til etableringen av en egenartet politisk kultur i løpet av 1900-tallet.

* Hvordan politikere, historikere og kulturarbeidere anvendte erfaringene fra 1814 i sitt arbeid, og hvordan dette bidro til å skape en type «mytisk» forståelse av dette året i norsk historie, både innenfor forskningsmiljøer, utdanningsvesen, kunst og populær kultur.

* Hvordan endringene i politikk og kultur ikke bare fikk virkning for Norge, men også for de andre nordiske land, og dermed åpnet for å utvikle en type internordisk politisk kultur som man fortsatt kan se elementer av i dag.

Publisert 8. apr. 2010 15:03 - Sist endret 4. des. 2015 10:01