Publikasjoner

Studentoppgaver

Bacheloroppgaver

Historie

Ragna Hovig: Kvinner som var i mot sin egen stemmerett. Våren 2013

  • Tema for Ragna Hovigs bachelor-oppgave er kvinner som var mot stemmerett for kvinner. Hovig har sett på artikler i Morgenbladet og kvinnebevegelsens tidsskrift Nylænde der kvinner har ytret seg mot kvinnelig stemmerett. Problemstillingen for oppgaven er: Eksisterte det kvinner som var i mot sin egen stemmerett, og hvilke argumenter brukte de?

Karoline Oliegreen: Stemmeretten – ikke helt allmenn likevel? Våren 2013

  • Karoline Oliegreens oppgave tar for seg fattigdom og stemmerett i Kristiania i 1915. Hennes problemstilling er: Hva skulle til for at fattige i Kristiania fikk suspendert stemmeretten ved det første allmenne stortingsvalget for kvinner og menn i 1915?

Vilde Nyland Søberg: Allmenn stemmerett, men ikke for alle. Våren 2013

  • Vilde Nyland Søbergs
 bachelor-oppgave handler om fattigdom og stemmerett i Oslo 1913-1915. Hennes problemstilling er: Hva skulle til for å bli fratatt stemmeretten, og hvem ble rammet av dette?

Gine Haugland: Kvinners adgang til embetene. Våren 2013

  • Gine Haugland har valgt kvinnenes adgang til embetene som tema for sin oppgave. Hauglands problemstilling er: Hvordan forløp norske kvinners vei til embetene? Og, hvilke argumenter ble brukt for og mot kvinnenes adgang?

Ingeborg Amadou Fossestøl: Kvinner og offentlighet i Nylænde 1887 og 1906. Våren 2013

  • Ingeborg Amadou Fossestøls bachelor-oppgave handler om kvinner og offentlighet i Nylænde i 1887 og 1906. Med utgangspunkt i Nylændes første årgang fra 1887, og i tjuende årgang fra 1906 ser hun på hvordan kvinnene selv fremstiller offentligheten og sin plass i den. I oppgaven spør Fossestøl hva tjue år med kvinnekamp og seire har gjort med kvinnenes opplevelse av offentligheten?

Ida T. Austad: "Kvinners valgdeltakelse i Norge fra 1901 til 1930". Våren 2012

  • Ida T. Austads oppgave handler om kvinners valgdeltakelse i årene 1901 til 1930. Hun tar for seg valgdeltakelse ved kommunevalgene og stortingsvalgene. Austads problemstilling er: "Hva kjennetegner de første valgene i Norge der kvinner hadde stemmerett og hva var av betydning for hvorvidt de benyttet stemmeretten?"

Julie Lind Jarsve: "Konsekvenser av kvotering for kvinner til lokalpolitikk i India". Høsten 2011

  • Oppgaven til Julie Lind Jarsve tar for seg hvordan lovverket i India forsøker å påvirke kvinnenes stilling i samfunnet. Særlig er det konsekvensene av kvoteringen av kvinner inn i de lokale landsbyrådene, panchayata, hun tar for seg. Jarsve stiller spørsmål som ”hva har lovendringene ført til” og ”hvem er de nye kvinnelige politikerne” i oppgaven.  Et annet tema Jarsve tar for seg er om loven om kvotering førte til holdningsendringer i India. At kvoteringen har ført til økt kvinnelig politisk deltakelse, synes klart. Men førte kvoteringen til holdningsendringer?

Linn Thorsen: "Ved Arbeide og Kamp er Friheden vundet" . Nasjonalismens betydning for norsk og svensk kvinnebevegelse
og stemmerettskamp ca. 1884-1905. Høsten 2011

  • Linn Thorsens oppgave handler i all hoved sak om den svenske og den norske kvinnebevegelsen i forhold til to temaer: unionsoppløsningen i 1905 og mottakelsen av tidsskriftet Norway. Thorsen stiller spørsmål som ”hvilken betydning hadde nasjonalismen for kvinnebevegelsen og stemmerettskamp” og ”på hvilken måte påvirket unionsspørsmplet stemmerettskampen i de to landene” i sin oppgave. Hvordan kunne et lite tidsskrift som Norway, skape så stor debatt?
     

Masteroppgaver

Historie

 

Ane Høyem: "Fra Tvil til Triumf. Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913". Høsten 2013

  • Ane Høyems master-oppgave tar for seg det internasjonale arbeidet til de norske stemmerettsaktivistene i perioden 1884-1913. I 1913 vedtok Stortinget å gi kvinner allmenn stemmerett. Bare New Zealand, Australia, og Finland vedtok å gi stemmerett til kvinner før Norge. Dette gjorde Norge til et foregangsland i den internasjonale stemmerettskampen. Oppgaven ser på hvordan de norske kvinnesakskvinnene engasjerte seg internasjonalt og undersøker betydningen det internasjonale arbeidet hadde for den norske stemmerettskampen. Høyems problemstilling er: Hvordan engasjerte norske stemmerettsaktivister seg i internasjonalt arbeid i perioden 1884-1913.

 

Ine Marie Ausland: "Kvinnekamp gjennom aktiv rettshjelp. Juridisk rådgivning for kvinner". Våren 2013

  • Ine Marie Auslands master-oppgave ser på rettshjelpsorganisasjonen Juridisk rådgivning for kvinner. Formålet med oppgaven er å undersøke på hvilken måte organisasjonen gjennom sitt frivillige arbeid har drevet aktiv kamp for kvinners rettigheter. Auslands problemstilling er: På hvilken måte har Jurk bidratt til å påvise eventuelle samfunnsmessige og rettspolitiske skjevheter mellom menn og kvinner i Norge?

 

Berget, Bjørg Ida: "[D]et første skridt paa offentlighedens bane" Innføring av alminnelig stemmerett i Brennevinsloven av 1894. Masteroppgave i historie, UiO 2011

  • Masteroppgaven til Bjørg Ida Berget handler om hvordan allminnelig stemmerett ble vedtatt i et lovverk på et så tidlig tidspunkt som 1894. På den tiden var det begrenset stemmerett for menn, og stemmerett for kvinner var for mange helt uaktuelt. Pådriveren for en ny brennevinslov var Det Norske Totalafholdsselskab med venstremannen Sven Aarrestad i spissen. Hvordan kunne totalavholdsbevegelsen være med å kjempe fram en lov som gav alle kvinner og menn stemmerett i samlagsavstemninger? Og fikk Brennevinsloven betydning for kvinnebevegelsens kamp for politisk stemmerett?

 

Bokomtaler

Barbro Hedvall om kvinnornas kamp för rösträtt: "Vår rättmätiga plats".

Åsa Bengtsson: "Nyktra kvinnor. Folkbildare, företagare och politiska aktörer. Vita Bandet 1900-1930".

Medieomtaler

2013-prosjektet er også omtalt i mediene.

Publisert 28. sep. 2011 11:55 - Sist endret 5. mars 2014 14:28