English version of this page

1350-1550: Maleri og polykrom skulptur i Norge etter svartedauden

Dette er et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt forankret ved Konserveringsstudiet (IAKH) med fokus på senmiddelalder-samlingen som eies av Kulturhistorisk museum (KHM, UiO). Presentation in English

Sidelysbilde, Olav fra Skjervøy altertavle, KHM C3000 (foto: Helene Skoglund-Johnsen)

Om prosjektet

'Etter svartedauden' fokuserer på en viktig gruppe av altertavler, relikvieskrin, skulpturer og krusifikser. De fleste regnes som import fra Nord Tyskland og Nederland, tidligst fra 1350 og kanskje frem til slutten av 1550-årene, altså mellom svartedauden og reformasjonens første tiår.

Samlingen ble sist studert i 1930-årene. Siden den gang har forskere utviklet nye metoder for å karakterisere malerfarger, forgyllinger og treverk som ble benyttet til utskjæringer og pynterammer. Slike materielle data vil gi prosjektdeltakerne anledning til å bygge videre på gamle kunsthistoriske tilskrivinger, og de vil også kunne bidra til å plassere disse løsrevne kunstverkene inn i nye sammenhenger. Denne nye forskningen vil fremme en langt mer fullstendig forståelse av de til dels svært forandrede gjenstandene.

Visualisering både av originalt og senere utseende skaper intellektuell adgang til tidligere oppfatninger av gjenstander som en gang var helt sentrale i landets sen-middelalderske kirkekultur. Det å forstå slike uttrykk og funksjoner over tid er imidlertid bare et første steg.

Prosessen med undersøkelser og tolkning skal også kunne gi informasjon til større debatter, særlig de som angår utenlandsk innflytelse på det norske kulturelle landskapet. Utenlandske tilblivelse og assosiasjoner til katolisismen har bidratt til negative forestillinger om den såkalt hanseatiske kunsten og om Norges tilbakegang etter 1350. Dessuten passer disse gjenstandene fremdeles ikke inn i de norske, nasjonale historiefortellingene. Prosjektet vil derfor vise de positive aspektene ved de kulturelle utvekslingene i løpet av Dansketiden.

Prosjektet ledes av Noëlle Streeton og Tine Frøysaker i samarbeid med et internasjonalt nettverk. Forskningsagendaen har blitt laget for å gi en ny forståelse av konserveringsforskningen og dens implikasjoner. Resultatene inkluderer publikasjoner, utstillinger og en database for å gjøre disse lite kjente ressursene mer tilgjengelige.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (2014 - 2017).

 

 

Publisert 20. des. 2012 09:59 - Sist endret 30. des. 2016 09:57