Inkludering og ekskludering i Det tredje riket
Hvordan kan vi karakterisere det nazistiske diktaturet i Tyskland? Prosjektet tar for seg gråsonene i forholdet mellom naziregimet og befolkningen ved å fortolke Nazi-Tyskland som et samfunn dominert av parallelle prosesser for inkludering og ekskludering. Presentation in English.
Ulike, men likevel parallelle, prosesser for inkludering og ekskludering gjennom nazistenes forståelse av et Volksgemeinschaft danner grunnlaget for dette forskningsprosjektet.
Bilde: Deutsches Historisches Museum
Om prosjektet
Dette forskningsprosjektet, hvis fulle tittel er “Constructing a 'People's Community': The Dual Processes of Inclusion and Exclusion in National Socialism", har som målsetning å komme nærmere en forståelse av nazistenes herredømme under Det tredje riket. Ved å analysere samspillet mellom de ulike delene av naziregimet og befolkningen, samt å fortolke propaganda som en form for kommunikasjon vil prosjektet belyse budskapet fra naziregimet til befolkningen og hvordan den responderte på dette.
Terror eller tilslutning?
En lang rekke historikere har de seneste årene pekt på den brede oppslutningen om, eller i det minste mangelen på vedvarende motstand mot, naziregimet. Det tegnes i økende grad et bilde av et regime som ikke kun brukte tvang og terror for å pasifisere og kontrollere befolkningen, men at det også svært aktivt framsatte sin visjon om et alternativt samfunn – et samfunn som en stor andel av befolkningen identifiserte seg med i større eller mindre grad. Sentralt i denne forståelsen står nazistenes forestilling om et Volksgemeinschaft, et rasistisk "folkefellesskap" som skulle inkludere den store majoriteten av befolkningen, mens en minoritet ble fullstendig ekskludert.
Denne tolkningen undervurderer ikke viktigheten av den nærmest grenseløse voldsutøvelsen mot dem som regimet betraktet som sine fiender, men anerkjenner vekselvirkningen mellom dette og regimets forsøk på å mobilisere befolkningen for sine mål. På denne måten fortolkes grunnfortellingen i Det tredje riket som parallelle prosesser av inkludering og ekskludering. Innkluderingen tok form av en mobiliseringsprosess på et ideologisk plan, men også rent konkret gjennom et vell av nazistiske organisasjoner, aktiviteter, symboler og riter som alle hadde som hovedmål å identifisere befolkningen med regimet og dets politikk. Parallelt og nært sammenbundet med dette ble jødene og andre uønskede elementer gradvis fjernet fra samfunnet og majoritetsbefolkningens bevissthet. Det avgjørende her er at i både innkluderings- så vel som ekskluderingsprosessen var regimet avhengig av befolkningens aksept og deltakelse. Hvordan artet disse prosessene seg?
Kilder
Prosjektet tar for seg nazismen som en opposisjonsbevegelse under Weimarrepublikken, etableringen og utviklingen av naziregimet fra 1933 til krigsutbruddet høsten 1939. Dermed kan vi spore transformasjonen fra et sivilsamfunn basert på allmenne lover til et ”folkefellesskap” styrt etter ekskluderende rasistiske prinsipper.
Prosjektet er regionalt begrenset til deler av den prøyssiske provinsen Sachsen og Fristaten Anhalt, med hovedfokus på byene Magdeburg og Dessau.
Det benyttes tre hovedkategorier av kilder i prosjektet:
1) Arkivmateriale fra ulike nazistiske organisasjoner, samt nazistiske publikasjoner og andre former for trykte media (forordninger, pamfletter, plakater osv.)
2) Rapporter og beretninger av ulik art som kan kaste lys over befolkningens reaksjon. Dels fra nazistiske organisasjoner (Gestapo og SS’ sikkerhetstjeneste), men hovedsakelig fra ikke-nazistisk hold (Sopade, jødiske foreninger og ulike motstandsgrupper i arbeiderbevegelsen, ungdomsgrupper og i kristne foreninger). Memoarer og øyenvitneskildringer.
3) Politirapporter og akter fra den prøyssiske provinsen Sachsen og Fristaten Anhalt, samt ulike nyhetsmedia i årene fram mot 1933.
Finansiering
Prosjektet er i sin helhet finansiert av Norges Forskningsråd som et treårig personlig postdoktorstipend.