Opptøyer i Norge 1750–1850

Knut Dørum og Hilde Sandvik (red.)

Historien om opptøyene er en viktig del av vår politiske historie. Denne boka analyserer skatteopptøyer og hungersopptøyer fra eneveldets tid fram til Marcus Thrane ble fengslet i 1851. Hvert av opptøyene er et kikkhull inn i samfunnets maktforhold i den aktuelle perioden.

Forsamlingsfrihet er en forutsetning for ytringsfrihet. Men forsamlingsfrihet ble ikke grunnlovsfestet i 1814. Det gamle lovverket fra eneveldets dager ble beholdt fram til midten av 1800-tallet. Likevel – både under eneveldet og senere – tok folk mot til seg, trosset straffebud om tukthus og straffarbeid, og viste at de var mange som sto bak protestene. Men hvorfor gikk misnøye over til samlet motstand? Og hvordan oppsto et felles fundament når det var forbudt å samle folk med budstikke og løpesedler?
Opptøyer i Norge 1750–1850 handler om et klassisk tema i historieforskningen; her med vekt på aktørene selv, kommunikasjon og aksjonsformer –  før, under og etter opptøyene.

Bidragsyterne er foruten redaktørene: Ingrid Fiskaa, Marthe Glad Munch-Møller, Amund Pedersen, Sonja Serina Finstad Johansson, Margit Løyland, Sigurd Sande, Thomas Ewen Daltveit Slettebø og Nils Olav Østrem. (Omtale fra forlaget)

Publisert 16. mai 2012 09:44