Vi forsker på: Antikken

Antikken omhandler middelhavsregionen og tilgrensende områder fra omkring 800 f.Kr til omkring 500 e.Kr. og deles oftest i kategoriene gresk og romersk antikk. Vår kunnskap om perioden hviler på et rikt tilfang av arkeologiske og skriftlige kilder.

Antikkens samfunn hadde sitt utspring i dagens Hellas og de omliggende områder i det åttende århundre f.Kr. og karakteriseres av framveksten av bystaten, eller polis. Det greske samfunn besto av polisstater hvor Athen og Sparta hadde størst innflytelse. Etter Alexander den stores død i 323 f.Kr. ble det etablert hellenistiske kongeriker i det østre middelhav med greske eliter. Disse rikene varte ved fram til romernes erobringer fra det 2. århundret f.Kr.

Roma oppstod som en polis-lignende stat i sentral-Italia i det 8. århundre f.Kr., men det er først fra 300-tallet f.Kr. at romernes republikk begynte sin territorielle ekspansjon. I løpet av det 3. århundre f.Kr. fikk romerne kontroll over store deler av det vestlige middelhav, mens Hellas og deler av Lilleasia ble undertvunget i det 2. århundre f.Kr. Den eksplosive ekspansjonen førte til store interne konflikter som endte i at Augustus etablerte keiserdømmet, som innledet en stabil indre fredsperiode. Romerriket strakte seg på det største fra Irak i øst til England i vest.

Fra slutten av det 2. århundre e.Kr. økte presset på grensene, særlig fra germanere langs Donau/Rhinen og i øst fra sassanidene ved Eufrat/Tigris. Samtidig vokste kristendommen i betydning og ble keiserens favoriserte religion fra Konstantin den store i 312. Det vestromerske riket falt i 476, mens det østromerske riket med sentrum i Konstantinopel levde videre og blir gjerne kalt det bysantinske riket etter omfattende reformer under kampene med araberne på 600-tallet.

Antikken har hatt stor påvirkning på vestlig tenking, organisering, kunst og arkitektur.
 

Publisert 16. nov. 2010 10:26 - Sist endret 19. juni 2017 10:59