Vi forsker på: Steinalderen

I Norge er steinalderen perioden fra ca. 10500 – 1750 f.Kr. Fra denne perioden finner vi i hovedsak steinredskaper, men også redskaper og draktutstyr av bein og tre.

Steinalderen deles inn i eldre (paleolitikum) og yngre steinalder (neolitikum, fra ca. 3950 f.Kr.), bundet sammen av en overgangsfase som kalles mesolitikum. Eldre steinalder preges av jeger-, fisker- og sankerkulturer. Typiske gjenstander er økser laget av lokale bergarter og flint, pilespisser i kvarts, kvartsitt og flint, skraper og kniver. Få paleolittiske boplasser er kjent i Norge, mens det finnes en rekke mesolittiske funnsteder. Fra tiden rundt overgangen til bronsealderen, helt mot slutten av steinalderen, finnes ryddede dyrkbare flater og fossile korn (bygg og hvete), spor etter tamdyrhold (sau, geit, strofe), samt rester etter boligstrukturer, fra teltringer til langhus.

Kunnskapen om samfunnsforholdene i Norge i yngre steinalder (neolitikum) fra ca. 3950 f.Kr. er omdiskuterte, men enkelte steder (Oslofjorden, Sørvest-Norge) drev man med jordbruk og tamdyrhold. Mot overgangen til bronsealderen (sen-neolitikum, 235-1750 f.Kr.) etableres gården som den viktige produksjonsenheten. I funnene fra denne tiden forekommer også gjenstander i keramikk, slipte våpen- og arbeidsøkser og etter hvert også dolker.

I steinalderen finner vi også de såkalte veideristningene, som er helleristninger og hellemalinger med dyr og abstrakte geometriske figurer som hovedmotiv.

Publisert 18. nov. 2010 21:47 - Sist endret 29. nov. 2017 11:51