Vi forsker på: Vikingtiden

 Vikingtiden betegner tidsrommet fra ca. 800 til ca. 1050 e.Kr.  Periodens begynnelse knyttes ofte til det første kildebelagte vikingangrepet, på klosteret på øya Lindisfarne utenfor kysten av Nordøst-England i 793 e.Kr. Sluttpunktet er definert ut fra en markant reduksjon i vikingenes herjinger, og i Norge av kristningen og rikssamlingen.

Vikingferdene er det karakteristiske kjennetegnet for perioden. Skandinavenes reisevirksomhet omfattet ulike aktiviteter, fra plyndring og regulære kriger, til handel og bosetning. Vikingskipet var en viktig forutsetning for vikingferdene. Reisene gikk over store avstander, til Newfoundland og Grønland, over store deler av Europa og til Svartehavet og det Kaspiske hav. 

Kildene til vår kunnskap om vikingtiden er særlig arkeologiske, men det finnes også skriftlige kilder og språkhistoriske kilder, som stedsnavn. Bare fra Norge er det kjent mer enn 6000 gravfunn fra vikingtiden. Godt bevarte graver, som skipsgravene fra Oseberg og Gokstad, gir detaljerte innblikk i hverdagsliv og forestillinger om døden.

Vikingtidssamfunnet var et jordbrukssamfunn, men i tidlig vikingtid ble de første byene etablert i Skandinavia, som Kaupang i Skiringssal. I vikingtid skjedde det store kulturelle og samfunnmessige endringer, med overgang fra hedendom til kristendom og samlingen av en rekke mindre høvdingdømmer til kongeriket Norge.

Forskningsprosjekt

Archaeology of Dwelling: Samspillet mellom hus og samfunn i skandinavisk forhistorie

 

Publisert 25. jan. 2011 10:43 - Sist endret 12. apr. 2016 10:28