Vi forsker på: Sosialhistorie

Sosialhistorien er samfunnets historie i vid og grunnleggende forstand, og ikke bare politikkens og begivenhetenes historie. Dette innebærer at sosialhistorien er historien til alle mennesker. Sosialhistorien oppstod som egen retning i 1960-årene som en reaksjon på den tradisjonelle historieskrivningens konsentrasjon om politikk, men hadde da eldre forgjengere i historiefaget.

Sosialhistorien har ut fra dette vært definert og praktisert på forskjellige måter. Den kan være historien til folks dagligliv, enten i arbeid eller fritid. Den kan være historien til de tidligere anonyme gruppene i historien, som eiendomsløse, arbeidsfolk, vanlige folk, barn, kvinner, minoriteter.

Sosialhistorien har kanskje aller oftest vært forstått som historien om samfunnet som helhet, og den har tilbudt en helhetsforståelse av samfunnet. Samfunnets studeres da i sin viktigste bestanddeler, som kjønn, aldersgrupper, yrkesgrupper, sosiale lag eller klasser. Ikke minst studeres de sosiale relasjoner mellom disse samfunnsdelene. De sosiale bevegelsers historie har gjerne hørt til det sosialhistoriske feltet.

Sosialhistorien konsentrerer seg også om grunnleggende sosiale prosesser, som urbanisering, modernisering, industrialisering, individualisering. Den søker forsøksvis å karakterisere hele samfunnsformer, eksempelvis føydalsamfunn, standssamfunn, klassesamfunn, velferdssamfunn. Sosialhistorien har ofte, men ikke alltid, en strukturell forståelse av historien.

 

Publisert 18. nov. 2010 21:36 - Sist endret 15. mars 2013 14:50