Vi forsker på: Bistandshistorie

Internasjonal bistand (utviklingshjelp, utviklingssamarbeid) er en del av norsk samfunnsutvikling, kulturhistorie og utenrikspolitikk og må sees i en bred historisk sammenheng. Den startet under den nye visjonen om internasjonal ”utvikling” innen FN-systemet etter 1945, men ble også et instrument i den kalde krigen, både på vestlig og sovjetisk side. Norge var tidlig ute med Indiahjelpen fra 1953. Norsk utviklingshjelp (NORAD) ble opprettet i 1962/66 som eget direktorat under UD, stadig omorganisert.

Utviklingshjelpen har gått enten direkte fra stat til stat (bilateralt) eller gjennom internasjonale organisasjoner (multilateralt), ca. 50/50 i gjennomsnitt. De frivillige organisasjonene blitt statig viktigere kanaler for bistand, og norsk næringsliv i u-land har fått ulike støtteformer. Geografisk har bistanden særlig gått til ”hovedsamarbeidsland” i det østlige og sørlige Afrika, Sør-Asia, Mellom-Amerika og i det senere Midt-Østen, land i det tidligere Jugoslavia og nå Afghanistan. Den tar form både av faglig personalhjelp, konkretet utbyggingsprosjekter og budsjettstøtte.

Bistandshistorie tar opp temaer som belyser de mange dillemmaene i virksomheten: forholdet mellom idealisme og egennytte, bistandens bidrag til internasjonaliseringen av det norske samfunnet og dens preg av å være en serie kulturmøter. Forskningen tar også opp spørsmål om bistandens skiftende ideologiske grunnlag og om den virkningen bistanden har i mottakerlandene. 

Publisert 16. nov. 2010 11:16 - Sist endret 29. nov. 2017 11:58