Vi forsker på: Globalhistorie

Globalhistorie er historieforskning med en særlig oppmerksomhet mot det helhetlige og enhetlige ved verden. En slik orientering kan foregå på mange nivåer, fra studiet av ulike former for globalisering til undersøkelser av hvordan representanter for forskjellige kulturer møtes i konkrete og gjerne lokale sammenhenger. For alle praktiske formål er ”globalhistorie” i dag synonymt med ”verdenshistorie”, men historisk sett er det viktige forskjeller mellom de to begrepene.

I det vestlige historiefaget fram til 1970- og 80-tallet hadde ”verdenshistorie” to grunnleggende betydninger. Det var dels et sentralt undervisningsemne som handlet om utbredelsen av den vestlige politiske kulturen fra dens opphav i den antikke sivilisasjonen og videre utover i verden for øvrig etter hvert som europeerne kom dit; dels var det en mer historiefilosofisk disiplin som tok for seg de helt grunnleggende fellestrekkene ved kulturers oppkomst, utvikling og tilbakegang.

Begrepet ”globalhistorie” kom inn i historiefaget som et alternativ til begge disse tradisjonene. Ambisjonen var å etablere en empirisk basert historieskrivning som ikke brukte den vestlige kulturen og dens idealer som rettesnor, men som kunne studere de ulike verdensregionene som likeverdige deler av svært langvarige globaliseringsprosesser. På denne måten kunne historiefaget også gi et bidrag til store diskusjoner om globalisering som et helt sentralt aspekt ved vår egen tids politiske, økonomiske og kulturelle utvikling.

Publisert 17. nov. 2010 20:32 - Sist endret 29. nov. 2017 11:19