Vi forsker på: Migrasjonshistorie

Migrasjon er et begrep som dekker både innvandring og utvandring. Vandring er et grunnfenomen i menneskehetens historie. Studiet av migrasjon omfatter årsakene til emigrasjon, selve vandringen og immigrasjon, altså møtet med det nye samfunnet, innpasningen i mottakerlandet, kontakt tilbake til avsenderlandet – og dessuten den lange historien om hvordan migranter blir medlemmer i mottakssamfunnet.

Fra de siste hundreårene er den europeiske innvandringen til USA, Canada, Australia og Sør-Amerika mest kjent. Utvandringen fra Norge til Amerika startet i 1825. Masseutvandringen startet i 1866, mens utvandringen stoppet opp utover på 1920-tallet på grunn av krisen i verdensøkonomien. Totalt utvandret ca 800 000 mennesker fra Norge til Amerika i denne perioden.

Fra middelalderen til 1800-tallet var det vanlig å hente fagfolk innen handel, håndverk og industri til Norge. Et eksempel er bergverksindustrien på Røros og i Kongsberg, som bygde på tysk ekspertise. I perioden 1800 – 1920 kom det store mengder arbeidere, både faglærte og ufaglærte, særlig fra Sverige og Finland.

Arbeidsvandringen tok seg seg opp etter andre verdenskrig. Rekrutteringen ble stadig videre og er i dag global. I 1975 ble det en midlertidig stans i arbeidsinnvandring. I noen tiår var migrasjonen dominert av flyktnnger, asylsøkere og ektefeller. Fra omkring år 2000 har arbeidsvandringen på nytt skutt fart.

Publisert 18. nov. 2010 12:20 - Sist endret 15. mars 2013 14:25