-
-
Tollefsen, Torstein
(2009).
Gregor av Nyssa, Oversatt og med innledning av Jørgen Ledet Christiansen, København 2007.
Tidsskrift for teologi og kirke.
ISSN 0040-7194.
p. 78–79.
-
Tollefsen, Torstein
(2006).
"Ikonet og skjønnhetens teologi".
Over alt.
ISSN 0802-2550.
p. 30–35.
-
Tollefsen, Torstein
(2005).
"Noen refleksjoner omkring Aasmund Brynildsens essay "Det nye hjertet"".
Kirke og kultur.
ISSN 0023-186X.
p. 161–167.
-
Tollefsen, Torstein
(2005).
"Det kristne menneskesynet".
Over alt.
ISSN 0802-2550.
p. 8–15.
-
Tollefsen, Torstein
(2003).
Gregor av Nyssa � om saligprisningene i Matteus 5, del I.
Over alt.
ISSN 0802-2550.
p. 48–53.
-
Tollefsen, Torstein
(2003).
Gregor av Nyssa � om saligprisningene i Matteus 5, del II.
Over alt.
ISSN 0802-2550.
-
Tollefsen, Torstein
(2003).
The Mystery of Christ as Key to the Cosmology of St Maximus the Confessor.
-
Tollefsen, Torstein
(2003).
The Holy Spirit and the Transformation of the Cosmos.
-
Tollefsen, Torstein
(2003).
Theosis according to St Gregory the Theologian.
-
Tollefsen, Torstein
(2002).
Inkarnasjon og guddommeliggjørelse.
-
Tollefsen, Torstein
(2002).
Ikoner og liturgi.
-
Tollefsen, Torstein
(2002).
Gregor av Nyssa om saligprisningene i Matteus 5.
-
Tollefsen, Torstein
(2002).
Patriarken og økologien.
Over alt.
ISSN 0802-2550.
14(3-4),
p. 62–67.
-
Tollefsen, Torstein
(2002).
Renselse.
Over alt.
ISSN 0802-2550.
p. 60–66.
-
Tollefsen, Torstein
(2002).
Platonismen som forutsetning for kirkefedrenes tenkning.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Kristendom og modernitet.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Ortodoks spiritualitet.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Forholdet mellom kristen tro og den menneskelige, vitenskapelige tanke.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Hva har Athen med Jerusalem å gjøre?
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Ikoner, teologi i farger.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Ørkenfedrenes spiritualitet.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Gregor av Nyssa ¿ om veksten i det åndelige livet.
Over alt.
ISSN 0802-2550.
13(2),
p. 11–19.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Bønnens plass i Dionysios Areopagitens teologi.
Over alt.
ISSN 0802-2550.
p. 12–19.
-
Tollefsen, Torstein
(2001).
Ikoner.
[Radio].
Radioprogram : Verdibørsen, NRK.
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Den åndelige utviklings tre stadier ifølge Maximos Bekjenneren".
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Dionysios Areopagiten om bønn".
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Gregor av Nyssa om det åndelige livet".
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Den kosmiske Kristus".
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Lars Thunberg, Människan och kosmos ¿ Maximos Bekjännarens teologiska visjon, Artos bokförlag 1999, 200 s.".
Norsk Teologisk Tidsskrift.
ISSN 0029-2176.
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Den oldkirkelige Kristusbekjennelsen i møtet med den moderne Jesus-forkynnelsen".
Ung Teologi.
ISSN 0333-340X.
33 årg.(2),
p. 37–43.
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Faste og Påskefest".
Over alt.
ISSN 0802-2550.
12.årg.(1),
p. 48–55.
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Det ortodokse festdagsikonet for Kristi fødsel".
Over alt.
ISSN 0802-2550.
12. årg.(4).
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
Utarbeidelse av opplysningsmateriale til utstillingen "Teologi i farger", Humanioradagene 2000.
[Radio].
Krypten i Oslo Domkirke : Hist.-phil. fak., Humaniorakomiteen..
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"Den barmhjertige samaritan hos kirkefedrene".
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
"The Concept of Hypostasis according to St. Gregory of Nyssa".
-
Tollefsen, Torstein
(1999).
Maximos Bekjenneren: Deltakelse og guddommeliggjørelse.
-
Tollefsen, Torstein
(1999).
De ortodokse og "de andre".
-
Tollefsen, Torstein
(2000).
The Christocentric Cosmology of St. Maximus the Confessor.
Show summary
Torstein Tollefsens avhandling for den filosofiske doktorgraden (dr. phil.) har tittelen The Christocentric Cosmology of St. Maximus the Confessor. Tollefsen har, som en av de første, underkastet den store bysantinske tenkeren Maximos Bekjennerens (580-662) kosmologi en filosofisk undersøkelse. Tollefsen viser at Maximos på originalt vis har benyttet antikkens intellektuelle arv, særlig platonismen, til å gi en kristen filosofisk fortolkning av verdensaltet. Verden har sitt opphav og sitt mål i treenighetens andre person, Gud Ordet, Logos. Logos rommer i seg selv alle de guddommelige ideene (logoi) for hvordan verden er oppbygget. Denne læren, som gjerne kalles "eksemplarisme", underkastes en grundig undersøkelse i avhandlingen. Tollefsen viser også hvordan Maximos skiller mellom gudddommelige ideer og såkalte "energier". Verden eksisterer i kraft av deltakelse i energiene, en deltakelse som intensiveres gjennom Kristi historiske verk, idet naturen, hvis den beveger seg i overensstemmelse med de guddommelige ideene, blir gjenstand for guddommeliggjørelse. Maximos tenker seg at Logos inkarnerer seg både kosmologisk, gjennom skapelsens ideer (logoi), og historisk, ved å bli menneske (Jesus Kristus). Den menneskelige naturen er, ifølge Maximos, et mikrokosmos som er formet for å forene alle skapte ting i harmoni. Guds inkarnasjon i menneskelig natur redder den falne menneskenatur og muliggjør dermed regenerasjonen av alle skapte ting. Maximos Bekjennerens tenkning har vært en viktig faktor i den ortodokse kristenhetens verdensanskuelse frem til våre dager. Tollefsen viser hvordan den ortodokse kirke i Maximos' filosofi har et potensial som kan utnyttes til å møte to av vår samtids største utfordringer: den økologiske utfordringen og menneskerettighetsspørsmålet.
-