Om vi aksepterer konflikten mellom moralske forpliktelser og personlige interesser, blir det enklere å finne måter å leve med den på, mener filosof Mathea Slåttholm Sagdahl.
Aktuelle forskningssaker
Fortjener du ros og anerkjennelse for gode ideer som tilsynelatende bare faller ned i hodet på deg? Ja, mener filosof Francesca Secco, som vil nyansere synet på hva som er en handling.
Design er en uunngåelig del av miljøproblemet, men også en del av løsningen, ifølge professor Kjetil Fallan.
Økosystemer som er sentrale for at jorda skal fungere, trues av klimaendringer. Nå må verdens stater ta et felles ansvar for å beskytte naturressurser fremfor å utnytte dem, mener filosof Alejandra Mancilla.
Med 1900-tallets urbanisering og målstrid fryktet mange for unge innflytteres rotløshet. Bondeungdomslaget ga dem et hjem i Oslo, samtidig ble ungdommene del av et ideologisk prosjekt.
Sjøkart har vore viktige for å gje oss kunnskap om verdas hav. Men samtidig har dei avgrensa kva slags førestillingar vi kan ha om havet, også i spørsmål om klima og berekraft.
Blindern campus og Regjeringskvartalet forteller en historie om gjenoppbygging, velferdsstaten og geopolitisk utsyn. Arkitekturhistorie må være del av kunnskapsgrunnlaget for byutvikling i Oslo, mener kunsthistoriker Espen Johnsen.
Hva du vier oppmerksomheten din til er et moralsk spørsmål som angår samfunnet som helhet, mener filosof Sebastian Watzl.
Middelalderens munker og trubadurer fant opp den romantiske kjærligheten. Hør Sissel Gran og Line Cecilie Engh diskutere romantikk og begjær i podkasten Universitetsplassen.
Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.
Filosofer, medisinere og prester sto i kø for å forklare hva drømmer om krig, forelskelse og håp kunne bety.
Toneangivende Munch-biografi inspirert av psykoanalyse, datidas raselære og kunstnerens egen iscenesettelse har styrket myten om kunstnergeniet.
Ifølge Aristoteles måtte det mer enn én god dag til for å leve et lykkelig liv. Men hvor lang tid trenger vi for å finne lykken? Filosof Hilde Vinje har lett etter svaret.
Håndteringen av covid-19-utbruddet aktualiserer en mange hundre år gammel diskusjon om grunnlaget for statens makt.
Forsker Karen Crowther mener kritisk tenking kan hjelpe til i jakten på teorien som kan beskrive «alt».
Mussolini og dei italienske fascistane brukte latin – språket til mektige menn som Cæsar og Augustus – til å framstille seg sjølve som dei rette arvingane etter Romarriket.
Filosofi er det høyest rangerte enkeltfaget ved UiO i ny internasjonal rangering.
Martin Luther kalte henne for «den gale Birgitta», August Strindberg for en «satans kjerring». Den Hellige Birgitta av Sverige fikk en sterk innflytelse på kvinnelige forfattere og filosofer under renessansen i Italia.
Autonome våpen kalles ofte for drapsroboter. De kan se forskjell på sivile og soldater, og selv bestemme når de skal skyte. Teknologien er bare noen tiår unna.
I UiOs papyrussamling finnes kvitteringer, passtempel og personlige tekster om kjærlighet.
Professor Mathilde Skoie inviterer elever fra videregående skole til sitt kurs i latin. – Flere humanistiske fag kan gjøre det samme, sier hun.
Hva er drivkraften bak ugjerninger? Er noen handlinger utilgivelige? Moralfilosof Arne Johan Vetlesen var medlem av Tilregnelighetsutvalget og fikk stor innflytelse over vurderingen av 22. juli-terroristen.
I over 70 år har sju ulike land, blant annet Norge, krevd suverenitet over deler av Antarktis. Men er kravene legitime? Nå skal en gruppe filosofer vurdere saken.
Bevæpnet med Kants filosofi har professor Camilla Serck-Hanssen banket gjennom en avgjørende vending i Det norske forsvarets kriterier for utdelingen av medaljen Såret i strid: nå kan også de som har fått psykiske skader motta den.
Vi tar en langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.