Aktuelle forskningssaker
Kan vitenskapen erklære Gud død, eller finnes det grenser for hvor langt den rekker?
De med mest penger har også best helse. Er det urettferdig?
- Da budgivingen stanset på nesten 120 millioner dollar, ble radiostasjonenes sendinger i Boston, min hjemby, avbrutt for å kunngjøre nyheten, forteller Munch-forsker Patricia Berman.
De førsokratiske filosofene var mer vitenskapsmenn enn filosofer. Og en av dem var inne på noe som kan minne om evolusjonslæren, ifølge filosof Atle Sperre Hermansen.
- Stillhet og ulike former for lyd til levende bilder kan skape nye måter å lytte på, sier Tina Rigby Hanssen, som har undersøkt bruken av lyd i nyere film og videokunst.
De beste brødene bakes på erfaring, ikke etter oppskrift. Det samme gjelder for hvordan man skal bli et godt menneske, mener stipendiat Heine A. Holmen.
For å forstå rusavhengigheten må vi også skjønne på hvilket grunnlag de rusavhengige fatter sine valg, sier filosof Edmund Henden.
Konferansen «Technologies of Memory» undersøker minnefunksjonen til nye medieteknologier, fra tidlig videokunst til medieringen av 22. juli.
Middelaldermunker som spiller kvinner i en erotisk lek, kan det handle om fromhet? - Ja, sier Line Engh.
Lingvistikklegenden Noam Chomsky foreleser om forståelsens grenser når han besøker CSMN mandag 5. september.
Høstens Annual Lecture on Mind in Nature ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) har tittelen ‘The Machine, the Ghost, and the Limits of Understanding: Newton’s Contribution to the Study of Mind'.
Språklig forvirring i filosofien gjør det påkrevd med en egen terapeutisk metode, mente Wittgenstein. – Kanskje ikke, sier Magnus Aardal. Han har funnet en indre spenning i filosofens prosjekt.
Det er et av spørsmålene Trond Berg Eriksen stiller seg i sitt siste forskningprosjekt – antologien Estetisk teori.
Humanioras framtid er et av temaene når den britiske idéhistorikeren kommer til Universitetet i Oslo for å utnevnes til æresdoktor 1. september.
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen humaniora går i 2011 til professor Eyjólfur Emilsson for hans arbeider innen antikkens filosofi.
Dersom bevisstheten er et resultat av fysisk og kjemiske prosesser i hjernen – kan vi da være moralsk ansvarlige for våre handlinger? Det er et av spørsmålene som stilles på utstillingen Mind gap på Norsk teknisk museum.
Menneskerettighetene fungerer ikke i praksis for stats- og papirløse, og bør revurderes, ifølge ny doktorgrad.
13. november åpner en utstilling om etterkrigstidens arkitektur med unike tegninger og fotografier fra perioden 1945-1965. Utstillingen er et samarbeid mellom IFIKK og Nasjonalmuseet, og det utgis en omfattende katalog med bidrag fra flere nordiske forskere.
Du trenger ikke observere hva du faktisk gjør for å kunne vite hva du selv tenker og mener. Du har en umiddelbar selvkunnskap. Men hvordan? Frank Barel har tatt for seg en av flere tilknyttede teorier.
Den nasjonale fagevalueringen av filsofi og idéhistorie viser høy grad av forskningsaktivitet og til dels svært god forskningskvalitet ved en rekke av forskningsområdene ved IFIKK.
Førsteamanuensis Anastasia Maravela har hatt en travel sommer: ledet et team som har jobbet fram en utstilling av greske papyrustekster fra antikken og forberedt en stor konferanse om antikkens medisin i anledning papyrusforskningens 100 årsjubileum i Norge.
- Det er blitt sagt mye, men forsket lite på norsk arkitektur fra de første tiårene etter krigen, sier førsteamanuensis Espen Johnsen.
Lillehammer Kunstmuseums sommerutstilling 2010 er viet "Erik Werenskiold og hans krets: Utfordringen fra Cézanne", med fokus på perioden 1910-1920. Til åpningen lørdag 5. juni utgir museet ved direktør Svein Olav Hoff en bok av samme navn, med tekster av Marit Werenskiold og Øivind Storm Bjerke, rikt illustrert med bilder fra utstillingen.