De som tegnet landet
- Det er blitt sagt mye, men forsket lite på norsk arkitektur fra de første tiårene etter krigen, sier førsteamanuensis Espen Johnsen.
Geir Grung, Villa Jongskollen, Copyright: Teknisk Museum
- I den grad det er blitt forsket, har den gjerne kommet fra arkitektenes egne rekker.
Johnsen er sammen med professor em. Ingeborg Glambek ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO leder nettverksprosjektet Norsk arkitektur og design 1950-1970, som er et samarbeid med flere forskere fra universiteter, museer og arkitekthøyskoler.
Blant arkitektene vi legger vekt på i prosjektet er Arne Korsmo, Sverre Fehn og Erling Viksjø.
Kunsthistorisk blikk
Espen Johnsen tror kunsthistorikerne vil kunne tilføre feltet nye perspektiver.
- Etterkrigstidens arkitektur er gjerne blitt sett på som en kamp mellom modernistene og mer tradisjonelt orienterte arkitekter. Bildet som er blitt tegnet er fem-seks nytenkende modernister på den ene siden og «alle de andre». Den fremstillingen mener vi er blitt for polarisert, sier Johnsen.
Fire hovedretninger
Espen Johnsen, foto; Annica Thomsson
Til høsten blir det i samarbeid med Nasjonalmuseet arrangert en forskningsbasert utstilling med tittelen ”Brytninger: Norsk arkitektur 1945-65”. En del av arbeidet med utstillingen har vært å kategorisere de ulike grupperingene som preget datidens arkitektur og deres teoretiske utgangspunkt. Fire hovedretninger fra de første 10 årene beskrives som de pragmatiske nyempiristene, de abstrakte tradisjonalistene, de moderne avantgardistene og de organiske regionalistene.
Noe av disse gruppenes tenkning finner vi også igjen i dagens norske arkitektur, sier Johnsen.
Det arbeides også med å opprette en database over norsk design og arkitektur.
Amerikanske metoder
En viktig del av prosjektet har vært å studere temaer som modernismens forhold til historien, nye tanker rundt forholdet mellom arkitektur, natur og landskap, og datidens spesielle interesse for å eksperimentere med rom og materialer. En egen del fokuserer på arkitekturprosessen. Her ser forskerne på arkitektenes tegninger fra de første skisser til det lages tredimensjonale modeller frem til det oppførte huset fremstilles i media.
- Arkitektenes mer bevisste bruk av fotografi og tredimensjonale modeller knytter vi til mediestrategier fra USA, sier Johnsen, som også mener modellene reflekterer periodens økende eksperimentering med materialer og romforhold og bidro til mer dynamiske samarbeid med andre involverte i byggeprosessen, blant andre byggherrene.
Johnsen og de andre forskerne i prosjektet arbeider for tida med utstillingskatalogen, som skal inneholde bidrag fra mer enn ti forfattere. I denne utdypes alle disse temaene, ifølge førsteamanuensis Espen Johnsen.